og alt det innebærer
Vakre vesen, jeg kan se at du lider.
Det er ikke ofte jeg er sint, men det er jeg nå, jeg er forbannet. Stadig spør jeg meg selv, er det virkelig sant. Fordi jeg forstår det ikke, ikke engang om jeg legger godvilja til. Det går ikke an å forstå det, ikke på noen som helst måte.
Når man lyger så mye at man tror på det selv.
Å lyge er vel noe vi alle gjør innimellom, på en eller annen måte. Noen ganger er det helt greit med en hvit løgn, fordi den hele og fulle sannhet ikke alltid er det beste. Det finnes mange gode grunner til at man forteller hvite løgner. Men en hvit løgn er harmløs, og stort sett får det ingen konsekvenser om man forteller en hvit løgn i blant. For eksempel om Daniel sier han må på toalettet rett etter middag fordi han helst vil slippe å rydde, eller at jeg sier til ungene at butikken er tom for Nugatti. Det er hvite løgner, løgner som ingen tar skade av og som generelt er helt innafor.
Fortsett å lese «Når man lyger så mye at man tror på det selv»
Når Daniel går «all in», da blir det saker.
Noen ganger blir jeg litt overgitt, og det er ikke uten grunn. Når jeg kommer til et bad som ser ut som en slagmark, da drar jeg ikke akkurat på smilebåndet. Spesielt ikke når prinsen har sagt at jeg bare må slappe av, fordi han tar det. Han tar det ja, men når da lissom, før påske engang, eller kanskje før jul? Ikke lett å si, fordi det tar gjerne litt lang tid når han sier han skal «ta» det. Og det er ikke alltid man kan vente til hønsa får tenner, da kan resultatet bli lite koselig for å si det mildt. Fortsett å lese «Når Daniel går «all in», da blir det saker.»