Nei, så er jeg kanskje ikke tjue år lenger

Nei, så er jeg kanskje ikke tjue år lenger.

Å reke gatelangs i Spania å drikke øl til klokka er fem om morgenen, det setter sine spor for å si det mild. Da jeg våknet på morgenen i dag gikk det opp for meg, jeg er jo faktisk ikke tjue år lenger. Men det er fort gjort å glemme når man har det gøy i godt selskap, og i går tror jeg vi følte oss som viltre ungdommer alle tre. At vi hadde det gøy, det er det ingen tvil om. Latteren satt løst og skravla gikk i ett, og natta den kom så altfor fort. Klokka nærmet seg to da vi var de siste gjestene som forlot baren, tok til fornuft og snublet oss hjem til leiligheten. Og da jeg kikket på klokka før hodet traff puta i natt hadde klokka faktisk passert fem, og tanken slo meg, vi burde nok ha lagt oss litt før. Men vi hadde det jo så gøy, og man kan jo ikke bare gå å legge seg da.

Fortsett å lese «Nei, så er jeg kanskje ikke tjue år lenger»

Altfor mye tøy i en altfor liten koffer

Altfor mye tøy i en altfor liten koffert.

Kofferten er pakket, men kun i hodet. Og det jeg har i hodet kommer aldri til å få plass i den lille kofferten min. Jeg har dårlig erfaring når det kommer til å pakke, i alle fall når det er begrenset hvor mye jeg kan ha med meg. Men ærlig talt, hvor mye trenger jeg egentlig å pakke for noen dager i Spania?

Fortsett å lese «Altfor mye tøy i en altfor liten koffer»

Det er mandag, en ny uke står for tur

Det er mandag, en ny uke står for tur.

I dag er det mandag igjen, og denne uka, da skal jeg prøve å få presset inn en treningsøkt eller to. Føler jeg har lagt litt på latsiden i det siste, du kan jo kanskje si at jeg følger i Daniel sine fotspor for tiden. Og det kan jeg jo ikke, hvem skal dra oss i gang da? Plutselig sitter vi i sofaen begge to og bare tenker på at vi burde ha trent, mens vi drikker øl, og trøster oss med at vi begge starter et bedre liv til neste uke, eller uka etter.

Jeg hadde store planer om en aldri så liten intervalløkt på mølla før jobb til natta, men den økten ble byttet ut med potetgull og sjokolade. Så jeg er glad for at det er tirsdag i morgen, tirsdag og fotballtrening.

Fortsett å lese «Det er mandag, en ny uke står for tur»

Daniel sviktet ikke, det ble en nydelig kake

Daniel sviktet ikke det, ble en nydelig kake.

På vei hjem fra vakt tidlig på morgenen slo det meg at det på mange måter er positivt å jobbe på natta. Det er ikke trafikk når jeg skal på jobb, og det er heller ikke trafikk når jeg skal hjem igjen. Noe som passer meg ypperlig, fordi jeg er en smule utålmodig i trafikken. Men det kan jo skje en sjelden gang, at jeg kommer bak en eller annen søndagskjører, som verken haster til eller fra jobb. Og da hender det at jeg blir litt varm på ørene, og kanskje kommer det noen gloser også. Men stort sett så går det strake veien, og det liker jeg. Jeg er ikke akkurat ute i god tid heller, før jeg kan kjøre til jobb så skal jeg gjerne ordne både det ene og det andre . Og i det jeg sitter i bilen har jeg ikke tid til å komme bak sinkere, fordi da kommer jeg for sent på jobb. Og når jeg skal hjem igjen, da kommer jeg meg aldri avgårde når jeg slutter. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det bare.

Fortsett å lese «Daniel sviktet ikke, det ble en nydelig kake»

Stemmer det, vi er jo kjærester også

brugge 2015 246x300 - Stemmer det, vi er jo kjærester ogsåStemmer det, vi er jo kjærester også.

Herregud, jeg har jo en kjæreste. Det hadde jeg nesten glemt, men heldigvis kom jeg på det nå. Er fort gjort å glemme at man er kjærester når man har barn som krever oppmerksomheten fra morgen til kveld, og kanskje litt på natten også.

Fortsett å lese «Stemmer det, vi er jo kjærester også»

Det er helt greit det, jeg kan være en bæsj

Sophia sort hvit paprika i farger 2 224x300 - Det er helt greit det, jeg kan være en bæsjDet er helt greit det, jeg kan være en bæsj.

Når en har små barn må en tåle litt, og en god dose tålmodighet kommer ofte godt med. Så jeg er glad jeg har sanket litt tålmodighet på min vei, fordi den var heller litt slunken før vi fikk barn. Fordi disse små hjertene kan virkelig få frem det verste i meg, og noen ganger føler jeg at jeg er litt på nippen til å bli gal. Men nå kan jeg vel ikke akkurat bli noe jeg allerede er, så da trenger jeg jo egentlig ikke bekymre meg noe videre over det.

Stort sett er jeg tålmodig og sindig, både med barna og Daniel. Kanskje ikke like tålmodig og sindig med han som med barna, men det kan han jo ikke akkurat vente. Men det hender at begeret renner over for meg også, men det er heldigvis ikke så ofte. Fordi da hadde jeg gått rundt med konstant dårlig samvittighet, fordi den samvittigheten gnager så altfor fort.

Fortsett å lese «Det er helt greit det, jeg kan være en bæsj»

Dorullholder og klesskap, kan det virkelig være nødvendig

Dorullholder og klesskap, kan det virkelig være nødvendig?

Dorullholder, det kan da ikke være nødvendig å ha. Fordi dorullen den henger stort sett aldri der den skal, den kan ligge på de mest utenkelige plassene. Enten er det de små hjertene våre som har vært der, eller så er det Daniel som ikke helt har forstått meningen med en dorullholder. Fordi sånn jeg har forstått det så kan rullen like godt stå i vinduet, på vasken eller ligge på gulvet. Kanskje det er lettere å få tak i den når man har mobilen i den ene hånda og skal tørke med den andre. Ville jo tro det var enklere om den hang på sin plass, men ikke vet jeg.

Fortsett å lese «Dorullholder og klesskap, kan det virkelig være nødvendig»

Vi kvinner kan være vår egen største fiende

 

 

Vi kvinner kan være vår egen største fiende.

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, en viktig og bra dag. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke gjør noe særlig ut av den, den kommer og går som alle andre dager. Mulig jeg burde gått i tog, kjempet og stått opp for kvinner som ikke har det like bra som meg. Fordi jeg mener det er mange kamper som fortsatt må kjempes, ting har blitt bedre, men ikke bra nok. Dessverre lider kvinner verden over, også i lille Norge.

Fortsett å lese «Vi kvinner kan være vår egen største fiende»

Et par mørke bryn møter meg i gangen

Et par mørke bryn møter meg i gangen.

I dag fikk jeg ikke sove noe særlig godt etter nattevakt, så da var det egentlig like greit å stå opp. Men det som møter meg i gangen er et par mørke bryn, velstelte og fine. Men så ser jeg den blonde smukke mannen min, det er han, men bryna er ikke lenger kvite. Han har farget og nappet bryna, farget vipper og fikset håret. Alt så egentlig ganske bra ut, men de bryna, må innrømme at de første par timene så jeg bare de mørke bryna. Og når jeg snakket med han så så jeg ikke på noe annet, så mulig de var litt mørke ja, eller så var det bare uvant. Alt kler den smukke heter det jo, men jeg kan ikke si meg helt enig der.

Fortsett å lese «Et par mørke bryn møter meg i gangen»