En halv er bedre en ingen

En halv er bedre enn ingen.

Jeg har lenge drømt om å klare å ta hangups. Jeg vet jeg klarte det for hundre år siden, da jeg var litt yngre enn det jeg er nå. Men uansett hvor mye jeg jobber for det så ser jeg særdeles liten fremgang. Jeg føler jeg henger og dingler i de lange armene mine, som bare blir lengre og lengre. Lurer litt på om de fortsatt vokser, og kanskje det er derfor jeg ikke klarer det slik jeg drømmer om.

Jeg skal klare det en gang.

Kanskje jeg gir opp, men det er kun for et lite øyeblikk. Jeg gir aldri opp for godt. Selv med et snev av tvil, så er jeg sikker på at jeg skal klare det. Fordi det kan jo ikke være umulig, ingenting er vel umulig for en målbevisst stabeis. En dag så skal jeg dra meg opp lett som bare det. Og akkurat nå i øyeblikket er jeg hundre prosent sikker på det. Men når jeg dingler i armene neste gang jeg prøver, da daler prosenten ørlite grann for å ikke overdrive. Men det er bare der og da, heldigvis.

Litt bedre er vel bra?

Noen ganger må jeg tenke at litt bedre faktisk er bra. Litt fremgang, er bedre enn ingen? Selv om det kan være litt vanskelig å tenke slik i blant. Jeg jobber jo med saken, selv om det ikke ser helt slik ut.

Da jeg begynte å trene på det, så klarte jeg ikke engang å dingle i armene. Nå klarer jeg å dingle litt, og til og med løfte meg halvveis opp. Men tiden jeg har brukt på å klare det, det vil jeg jo helst slippe å tenke på. Og en halv hangup, er vel bedre enn ingen?

Og hvem vet, kanskje jeg hadde fått litt fortgang i sakene hvis jeg hadde ofret helårskroppen og blitt litt lettere i fua. Men det kommer jo aldri til å skje, så da får det heller ta den tiden det tar.

Jeg får så mye skryt

Daniel skjønner ikke helt at det kan være så vanskelig, men det er lett for han å si som drar seg opp som en ungfole uten problemer. Ser jo ut som om det er det eneste han driver med. Men det er det jo absolutt ikke, så litt urettferdig er det jo også. Han trener armene når han drikker, og for han er det mer enn nok.

Men jeg har tre hjerter som skryter så til de grader av meg. Uansett hva jeg gjør, så får jeg så mye skryt at jeg føler jeg har all grunn til å være kry selv om jeg ikke klarer det jeg prøver på.

Så jeg får jobbe på, spise litt sjokolade, kose meg og satse på at det gjør underverker.

Ha en fin dag 😉


Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon

Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon.

Nå sitter jeg her, stapp mett på kake. Spiste muligens noen stykker etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg hadde fått nok. Men som sikkert så mange vet, så kan det være litt vrient å stoppe i tide. Særlig når det er en skikkelig god kake som bare ligger der og roper på meg.  Da klarer i alle fall ikke kakemonsteret på Glastadheia å begrense seg.

Fortsett å lese «Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon»

For første gang i mitt liv

For første gang i mitt liv.

I dag er det valentines day, dagen for meg og Daniel. Og selvfølgelig også for alle andre par som er oppover ørene forelsket. Forelskede par som simpelthen ikke kan få nok av hverandre.

Selv forventer jeg ikke noe særlig annet enn en kald øl i armkroken til kjekken i dag. Ingenting er som å kjenne den sterke trygge armen rundt meg. Da føler jeg meg alltid som en prinsesse. En prinsesse med verdens nydeligste prins, en betent Nealaugprins med nydelige isblå øyner.

Men da jeg kom hjem fra jobb i går fant jeg en pakke på badet. Riktignok en dag før dagen, men hvem bryr seg vel om det? Det første jeg tenkte, var at det i alle fall ikke var fra Daniel. Han tenker jo hvert år at han er gave nok i seg selv. Noe jeg er så klart er helt enig i.

Gaven var jo fra «Daniel» (Ingeborg)

På kortet stod det «Love you», inne kortet var det skrevet noe som kanskje kan sies å være litt på kanten. Hentet fra boka til Aune Sand. Det sier vel det meste. Men fint og koselig var det, og det hadde jo vært hyggelig om det var Daniel som hadde skrevet det. Men jeg skjønte jo at det måtte være noen andre. Muligens ville de hjelpe kjekken med å få en stjerne i boka.

Daniel eller Ingeborg, spiller vel ingen rolle.

Jeg skjønte det var Ingeborg som hadde kjøpt gave til meg, allerede da jeg så den ved første øyekast. Og da jeg så det fine undertøyet som lå oppi, ble jeg jo bare veldig glad å takknemlig. Syns jo det er stas å få gaver, i alle fall når det blir gjort på en sånn måte. Og om jeg får gaver av kjekken eller andre, det spiller ingen rolle. Jeg blir glad uansett.

Så Ingeborg gullet mitt, smukke jordbærmus, takk for gaven. For første gang i mitt liv, kan jeg si at jeg har fått gave på selveste Valentines day. Nydelig undertøy, som passet som hånd i hanske.

IMG 4378 224x300 - For første gang i mitt liv
Daniel og kluten fikk båndet i dag gitt.

Jeg ønsker meg stort sett ingenting. Men drømmer stadig om at Daniel skal få et tettere bånd med kluten. Og i dag båndet de, til min store glede. Det var gave nok for meg i dag. Ikke bare kan han vaske, han kler det i grunn ganske godt. Og det kler i grunn meg bedre å sitte å se på 😉

Happy Valentines day 😉

Ti år med drømmemannen min

Ti år med drømmemannen min.

Da jeg var yngre var det helt utenkelig for meg at jeg skulle holde ut i mange år med en person. Mulig det var fordi jeg var litt umoden, og ikke klar for det akkurat der og da. Eller så var kanskje ikke slike evigvarende forhold noe for meg!? Jeg var den typen som trivdes så utrolig godt alene, og tenkte alltid at det går som det går. Jeg kunne gjøre akkurat det som passet meg til enhver tid, og det passet meg veldig bra. Det var ingen andre å ta hensyn til enn meg selv, og det livet var i grunn ganske så fint.

Men noe skjedde, men jeg vet ikke helt hva.

Akkurat hva som skjedde med meg underveis, det vet jeg ikke. Jeg vet egentlig ikke om jeg noen gang ble klar for å gå inn i et forholdt. Men jeg gjorde det jo på et tidspunkt, kanskje tenkte jeg at det ikke kom til å vare. Kanskje var det noe med Daniel, som viste seg å være drømmemannen. Drømmemannen, fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu.

Noen ganger er jeg fortsatt i dag litt usikker på om slike evigvarende forhold er noe for meg. Men det begynner jo å se ut som om jeg kanskje har endret meg litt. For ti år er jo en evighet, i alle fall for meg. Ikke er jeg helt sikker på om vi har vært i sammen i ti år en gang, kjekken selv sier jo åtte hvis noen spør. Men håper ikke det stemmer, med tanken på at vårt største hjerte er ni år snart. Da er det i alle fall noe jeg ikke har fått med meg på veien.

Kanskje klarer vi å jobbe oss igjennom ti år til?

Ti år med drømmemannen min, kanskje blir det ti år til. Er jo til tider beinhardt, og andre ganger helt fantastisk fint. Noen ganger elsker jeg at jeg elsker han, andre ganger hater jeg det. Men stort sett så har vi det bra, men noen ganger kan jeg kjenne at kommer til å få grått hår innen jeg har fylt førti. Noen dager kan jeg kjenne at det vokser ut grå hårstrå, det ene etter det andre.  Men innerst inne så vet jeg at det er verdt det, selv om jeg ikke alltid klarer å se det. Så at vi kommer oss igjennom ti år til, det er ikke helt utenkelig. Selv om jeg også i skrivende stund føler jeg ikke er skapt for evigvarende forhold, i alle fall ikke hver dag.

GOD KVELD 🙂

 

 

 

 

Der ingen kunne tru at noko skulle ligge

Der ingen kunne tru at noko skulle ligge.

Jeg åpner skuffen der jeg har melet, der ligger det en halvspist pølse. En røkt pølse, den ligger der så fint, mellom alt melet og lukter. Men jeg blir ikke så veldig overrasket, halvspiste pølser, de kan dukke opp over alt her i huset. Jeg tenker på de små søte hendene som har skyld i at den pølsa ligger akkurat der blant posene med mel, da kan jeg jo ikke annet enn å smile.

Fortsett å lese «Der ingen kunne tru at noko skulle ligge»

Tror jeg må prøve meg på noe nytt nå

Tror jeg må prøve meg på noe nytt nå.

Dørstokkmila har kommet for å bli, i alle fall kan det virke sånn på på kjekken med de medfødte Restylanleppene. Han har slått seg til ro med at han har det i tankene, han tenker stadig på å trene. Men som ellers den siste tiden, det blir med tanken. Er egentlig usikker på om han i det hele tatt tenker på det!?

Fortsett å lese «Tror jeg må prøve meg på noe nytt nå»

Det er ikke alltid jeg trenger å se meg selv i speilet

Det er ikke alltid jeg trenger å se meg selv i speilet!

Nattarbeid kan være tung, men det har absolutt sine fordeler! Og nå har jeg jobbet i så mange år at jeg jeg vet hva slags oppgaver som er forbeholdt natta. Så har jeg jo det mest vesentlige i en jobb, nemlig gode kollegaer. Og når jeg får sove godt og mosjonert nok, da er det virkelig helt topp. Men blir det lite søvn og lite mosjon derimot, da føler jeg meg som en zombie med hodet fullt av bomull. Men jevnt over så syns jeg det går ganske så bra, så jeg skal ikke klage.

Fortsett å lese «Det er ikke alltid jeg trenger å se meg selv i speilet»

Det er mange ting som er kjekt, når det fungerer

Det er mange ting som er kjekt når det fungerer.

Noen ting er jeg svært begeistret for, men bare når det fungerer som det skal. Og det er jo ikke alltid det gjør. Og når det kommer til ting som mobiltelefoner, data og andre tekniske duppeditter så kan jeg vel sammenlignes med de som har grått hår og rullator. Veldig ofte så skjønner jeg ikke bæret, og da trykker jeg på alt som kan trykkes på og håper på det beste.

Fortsett å lese «Det er mange ting som er kjekt, når det fungerer»

Jeg er så utrolig stolt av meg og Daniel

IMG 3116 169x300 - Jeg er så utrolig stolt av meg og DanielJeg er så stolt av meg og Daniel.

Jeg kan ikke annet enn å være stolt når jeg ser hva jeg og Daniel har klart, vi to sammen. Jeg hadde aldri trodd vi skulle klare det, men jammen så klarte vi det. Men det tok sin tid, veldig lang tid og en god dose tålmodighet. Tålmodighet vi to har flust av, i alle fall jeg.

Men denne gangen mistet vi ikke håpet, vi holdt ut og hadde troa på at det ville gå veien. Selv om vi stadig var skjønt enige om at løpet muligens var kjørt holdt vi motet oppe, selv etter mange dårlige erfaringer. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker, fordi dette hadde jeg ikke trodd var mulig. Men sammen sto vi i det, stødige som fjell begge to.

Fortsett å lese «Jeg er så utrolig stolt av meg og Daniel»

Noe er det faktisk verdt å ha dårlig samvittighet for

Noe er det faktisk verdt å ha dårlig samvittighet for.

Nei, du kan ikke få noe i dag. Nei, du kan ikke bestandig få noe. Det nytter ikke mase, og det nytter i alle fall ikke å gråte. Du kan spare til det, ønske deg det til jul eller til bursdagen din. Nei du kan ikke få is, heller ikke godteri, vi kan ikke spise det hver dag. Du kan bli så sur du bare vil, men det nytter ikke.

Fortsett å lese «Noe er det faktisk verdt å ha dårlig samvittighet for»