Når barnet ditt ikke passer inn i «boksen

Er usikker på hvor jeg skal begynne, for dette er noe jeg har tenkt på lenge. Ikke bare i noen få dager, men i mange år. Får helt vondt i hjertet, og mest av alt får jeg lyst til å gråte.

Hvem passer egentlig inn på skolen? Hvem er egentlig skolen for? Etter mange år som mamma har jeg kommet frem til noe som egentlig er ganske trist. Skolen er jo egentlig bare for barn som passer inn i en boks. Den er absolutt ikke for alle.

Vi har et skolesystem som lett kan få barn og unge til å føle seg som tapere. Det er ikke rom for noe annet enn mønsterelever som elsker å sitte stille og følge med på hva læreren har å formidle. De som passer inn i det snevre skolesystemet vi har i Norge.

Vi har et hav av dyktige lærere som har et svært begrenset handlingsrom på grunn av stramme budsjetter og pålagte ytre mål. Noe som som kan være til hinder for at de kan gjøre jobben sin best mulig. Enkelte lærere mister også motivasjonen på grunn av dette.

Teoripress og manglende mestring.

Høye krav og forventninger om prestasjoner skaper press. Frykten for å mislykkes henger som en sort sky over mange. For noen så sort at angsten og depresjonene står i kø. Enkelte får også dessverre skolevegring, på grunn av en intens frykt, angst eller ubehag knyttet til skolen. Noen dropper ut av skolen og kommer kanskje aldri tilbake.

Det norske skolesystemet er svært rigid og lite fleksibelt. Det er bygget på en streng likhetstanke som egentlig ikke fungerer så godt i praksis.

Standariserte kartleggingsprøver hindrer fleksibel tenkning.  Jeg tror også dette kan skape uheldig stress for mange. Stress som igjen gjør at man mestrer dette dårlig, og følelsen av å være en taper smyger seg inn under huden på disse sårbare menneskene som sakte men sikkert mister motet.

Dessverre så startet dette presset allerede på barneskolen for mange. Og da vet man jo at veien videre kan bli svært tung og vanskelig å gå.

Jeg har hørt om tilfeller som river i hjertet, så blir jeg forbanna samtidig. Hvorfor må det være sånn? Det er på tide å våkne! La oss hylle det som bor i de som ikke passer i «boksen» la oss få frem det beste i hver enkelt. Kanskje det koster litt, men prisen for å la være er mye større.

De store drømmene og det skjøre håpet.

Det skal så lite til for at barn og unge føler seg mislykket. Men det skal så mye til for at de føler at de lykkes. Drømmer og håp knuses så fort, men det tar en evighet å bygge opp igjen.

Når jeg tenker tilbake på meg selv som liten, så passet jeg jo ikke inn selv heller. Men da var jeg sikker på at det var meg det var noe galt med. Men ser jo nå, at det var det ikke.

Våre tre hjerter passer ikke inn i denne «boksen», det skjønte vi tidlig. Kanskje ikke så rart når jeg og Daniel hele livet har vært milevis ifra.

Men de er kloke, høflige og usedvanlig snille. Ingen av de har likt å sitte stille, de har vært noen kreative, aktive sjeler alle tre. På hver sin måte håndterer de skolen og livet, og lærer ting på svært forskjellige måte. Kanskje seiler de litt på sjarmen, men det er vel ofte det jenter gjør. Smiler pent mens klumpen i magen vokser og verker.

Heldigvis har våre hjerter oss, det har de i tykt og tynt. I tillegg har de mange andre nydelige mennesker i livet sitt. Men det gjør vondt i hjertet når du vet at barnet ditt sliter. Og det gjør enda mer vondt i hjertet når jeg tenker på barn som sliter som kanskje ikke har noen trygge mennesker å lene seg på. De som ikke får høre noen gode ord på en regnværsdag. De som er dømt til å tape om de ikke har flaks.

Kanskje vi kan lære litt av Finland?

Kanskje på tiden å innse at det norske rigide skolesystemet ikke fungerer. Det er et system som altfor høylytt hyller «vinnere» og får stadig flere til å føle seg som tapere.

Vi trenger ikke bli som Finland. Men kanskje vi kan lære noe av land som i større grad klarer å se hele barnet. Ikke bare resultatene. De er kjent internasjonalt for sin høye kvalitet, små forskjeller mellom skolene og stor tillit til lærerne. Ingen nasjonale standariserte prøver i grunnskolen, høy lærerkompetanse, lek og lite lekser.

La oss gi alle en skikkelig sjanse til å lykkes. Skolen skal være et sted for alle, ikke bare for fåtallet. Når barnet ditt ikke passer inn i «boksen» er det «boksen» det er noe galt med, ikke barent.

God natt:)