Enkelte ting har jeg vanskelig for å tro.

Da er det et nytt år og nye muligheter. Noen har nyttårsforsetter, andre ikke. Selv har jeg et nyttårsforsett jeg tar med meg år for år, det er å gjøre så godt jeg kan.

Men Daniel, han skal begynne å trene, igjen! Litt usikker på om det var et nyttårsforsett, men syntes det hørtes litt sånn ut i måten han sa det på. Og det er heller ikke sikkert han har tenkt å begynne før etter påske. For det er jo ingen vits i å gå så hardt ut.

Må si at jeg er helt sikker på at jeg har hørt han si det før, tusen ganger. Men det blir jo aldri noe, er alltid noe som skjer. Han har rett og slett ikke tid i den hektiske hverdagen sin med tre unger, jobb, to hunder og en slitsom kjerring som går han på nervene.

Men denne gangen, da er det på riktig.

Enkelte ting har jeg vanskelig for å tro. Sikkert fordi jeg har trodd på det så mange ganger før uten at det har skjedd så mye. Men denne gangen vil han virkelig få det til. Det er i alle fall det han sier. Er nå sikker på at jeg har hørt det også før.

Men jeg skal heie på han jeg. Jeg skal virkelig heie så mye at han ikke kan gjøre annet enn å komme seg ut.

Jeg skal skrelle av han alle unnskyldningene før han begynner å tro på de selv. For unnskyldninger, det kan vi alle ha, hvis vi vil.

AirTrack og høy puls med ungene.

At en av hjertene fikk en AirTrack til jul, må jo være tidenes kupp på mange måter. Så lenge den er oppe er det ingen som sitter på rumpa og sturer.  Vel er det kanskje ikke helt risikofritt, men gud så gøy.

Så den skal hyppig opp fremover, og stua skal bli en treningshall både for store og for små.

Gud som jeg gleder meg til å få litt fart i han Byberg med skjegget. For det er jo akkurat det, det er jo skikkelig fart i han også. Men ikke når han gasser seg i sofaen mens han heier meg ut døra med begge hundene og forteller meg hvor flink jeg er.

I skrivende stund kom kjekken akkurat hjem fra sin første tur, gørrstolt og sliten. Med tung ryggsekk og lette steg har han nettopp jogget/gått en god bete. Var deilig også sa han, men det sier han jo hver gang han har hatt sin første økt. Kan kanskje virke som om han glemmer det ganske så fort igjen.

Men han skal komme i form altså, det er denne gangen som gjelder.  Alle gode ting er tre sies det. Men for kjekken er det så uendelig mange flere.

Bare det blir noe ut av det til slutt tenker jeg nå. Så vi snart kan løpe hånd i hånd når vi helst har lyst til å kverke hverandre.

Ha en god kveld 😉