Så ble det jaggu meg jul i 2022 også

Så ble det jaggu meg jul i 2022 også.20221228 191953 1 247x300 - Så ble det jaggu meg jul i 2022 også

 

Jeg elsker jula, det har jeg i grunn alltid gjort. Det er noe herlig og magisk ved den, og jeg gleder meg alltid som en liten unge.

Selv om jeg ikke er fan av ribbe og pinnekjøtt lukter så vondt at jeg får gåsehud og jeg grøsser bare ved tanken. Men med rosenkål og brun saus, så blir det jul for meg også. Så er det høydepunktet da, nydelig riskrem med mandel. Jeg simpelthen elsker det, men bare i jula. Så hvis jeg da får tapas resten av jula, så er den komplett for min del. Toppet med altfor mye godis i lange baner.

Julestress eller julemagi.

For mange er jula stress og mas, noe de kanskje helst hadde klart seg uten. Og det har jeg full forståelse for. Men noen ganger kan det kanskje tenkes at det blir til hva man gjør det til selv. Altfor mye julemagi, kan det kanskje fort bli stress av.

Og denne jula her kjente jeg litt på stresset selv også. Eller litt er kanskje en aldri så liten underdrivelse.  Jeg tok meg selv i å løpe rundt som en hodeløs høne med en kropp full av kaos og tanker jeg ikke fikk sortert.

Først så var det denne pakkekalenderen da, med syttito pakker som ikke var ikke i nærheten av ferdig til 1. desember. Jeg kjøpte de siste pakkene i all hast og tenkte at innholdet ikke var så viktig som tanken. Hjertene mine fikk jo tross alt tjuefire særdeles stygt innpakkede pakker hver. Så pakkekalender ble det jaggu denne gangen også. Heldigvis for meg så er de noen takknemlige gullunger som sikkert hadde tilgitt meg om jeg hadde droppet hele dritten.

Så var noe i boks, men alt det andre var milvis unna.

Så var det rampenissen med følge, han skulle jo selvfølgelig også komme. Angret på at jeg ikke sa han satt værfast et eller annet sted langt langt borte. Rampenissen var gøy en gang det altså, skikkelig gøy var det også. Men denne jula her så flyttet det inn en tiltaksløs rampenisse uten et snev av fantasi eller humor. Ikke bare var han døll og gørrkjedelig, men forsov seg gjorde han jammen meg også. Så jeg har mine tvil om rampenissen noen gang setter sine spor i dette huset igjen.

Alle pakkene jeg kjøpe hadde jeg planer om å pakke inn selv, fordi jeg egentlig elske å pakke inn. Syns det er utrolig koselig å pakke fint inn og pynte gavene så de blir skikkelig flotte. Men snakk om å lage ekstra jobb til seg selv da, for tiden den strakk ikke til. Og pakkene ble pakket inn i en fei og så ikke ut i måneskinn. Skikkelig flotte, det ble de definitivt ikke. Alt var et evig kaos og virvar jeg ikke skjønte bæret av. Men jeg tror pakkene kom dit de skulle, har i alle fall ikke hørt noe annet.

Så var det alle julekakene, alt jeg skulle ha vasket, kaoset jeg skulle ha ryddet, alt jeg skulle ha handlet, tankene jeg skulle ha sortert og alt det andre som nærmest holdt på å kvele meg. Det var så mye at jeg ikke en gang visste helt hva det var. Jeg følte jeg stresset og styret som en villbasse, men fikk ikke utrettet noe. Jeg hadde til og med fri i lange baner, og allikevel sugde stresset tak i meg som en ekkelt kinnflått på en deilig sommerkveld.

Kanskje det var det som var problemet, at jeg hadde fri. Jeg er mest effektiv når jobber som en hest og har lite fri. Da får jeg utrettet så mye uten noe særlig stress og styr. Merkelige greier det der.

Kakefri jul med støv i skuffene.

Merkelig nok så ble det jul. Selv uten en eneste  julekake i kakeboksene. Kanskje var det en mening med det, for kakeboksene de tror jeg Daniel har brukt i garasjen. Så hadde jeg bakt en haug med deilige kaker, så hadde jeg leita meg ihjel etter alle kakeboksene som jeg mest sannsynlig aldri hadde funnet. Og det var virkelig det siste jeg hadde hatt overskudd til akkurat midt oppi det som kalles julestria, som virkelig var stri denne jula.

Vinduene fikk jeg ikke vasket, men heldigvis har jeg lameller. Så de vinduene, ja de har jeg i grunn sett lite til.

Skuffene fikk jeg heller ikke gjort noe med, men det var ikke der jeg satt å glodde hele jula heller, så det gikk jo jaggu fint det også.

Haugen med skittentøy, som minnet mest om Mount Everest, den kikket jeg til stadighet på, men rørte ikke ved den et sekund en gang. Men tenkte stadig at jeg måtte få vasket litt tøy. Men var ikke sånn at jula uteble av den grunn heller. Og selv om hjertene for det meste løp rundt i trusa her i huset, så var det hundre prosent valgfritt. Ikke på grunn av mangel på rent tøy.

Så ble det jaggu meg jul i 2022 også. En jul med stress, høye skuldre og makspuls. Jeg kan vel bare takke meg selv og ingen andre. Jo kanskje Daniel også, som endevender alt han kommer over uten at han er klar over det selv en gang.

Jeg hater stress, det spiser meg opp innvendig. Men jeg klarte ikke å unngå det, det ble bare sånn denne jula. Jeg prøvde å roe ned og la humla suse slik jeg liker, men humla suste ikke slik den pleier.

Men jula den kommer uansett den, det er ikke sånn at den venter til julekakene er i boks eller at huset er rent. Og det er jo i grunn greit å ha i bakhodet.

Må lærer av mine feil.

En ting har jeg lovet meg og det er at jeg skal ta lærdom av dette, det er i alle fall helt sikkert. Neste jul lurer jeg på om jeg skal dingle rund med kosedress og tøfler hele tiden. Stressfri med hvilepuls og lave skuldre. Frossenpizza i ovnen og godis på menyen. Ta ting som det falle seg.

Jeg skal i alle fall ikke stresse som jeg gjorde denne jula. Da krøller jeg meg heller sammen som en ball og legger meg et sted der ingen finner meg og blir der til jula er over.

Håper alle har hatt en nydelig stressfri jul 😉 Håper 2023 blir eventyrlig og strålende.

Ha en fin kveld 😉

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *