og alt det innebærer
Jeg er faen så lei av feige mennesker!
Feige mennesker som alltid vil være innafor med alle, det har jeg ingen forståelse for. I alle fall ikke når jeg ser hva slags lidelse det kan påføre et annet menneske, akkurat den feigheten, den har jeg virkelig fått så nok av nå. Ja, jeg er faen så lei av feige mennesker. Fortsett å lese «Jeg er faen så lei av feige mennesker»
Når man lyger så mye at man tror på det selv.
Å lyge er vel noe vi alle gjør innimellom, på en eller annen måte. Noen ganger er det helt greit med en hvit løgn, fordi den hele og fulle sannhet ikke alltid er det beste. Det finnes mange gode grunner til at man forteller hvite løgner. Men en hvit løgn er harmløs, og stort sett får det ingen konsekvenser om man forteller en hvit løgn i blant. For eksempel om Daniel sier han må på toalettet rett etter middag fordi han helst vil slippe å rydde, eller at jeg sier til ungene at butikken er tom for Nugatti. Det er hvite løgner, løgner som ingen tar skade av og som generelt er helt innafor.
Fortsett å lese «Når man lyger så mye at man tror på det selv»
Når Daniel går «all in», da blir det saker.
Noen ganger blir jeg litt overgitt, og det er ikke uten grunn. Når jeg kommer til et bad som ser ut som en slagmark, da drar jeg ikke akkurat på smilebåndet. Spesielt ikke når prinsen har sagt at jeg bare må slappe av, fordi han tar det. Han tar det ja, men når da lissom, før påske engang, eller kanskje før jul? Ikke lett å si, fordi det tar gjerne litt lang tid når han sier han skal «ta» det. Og det er ikke alltid man kan vente til hønsa får tenner, da kan resultatet bli lite koselig for å si det mildt. Fortsett å lese «Når Daniel går «all in», da blir det saker.»
En hårete fornøyelse.
Da jeg traff Daniel hadde han lite hår, skikkelig militærsveis. Husker ikke om jeg syntes det var fint eller ei, kanskje fordi sjarmen hans tok fokuset bort fra den snauklipte skallen. Eller så var det rett og slett fordi jeg ikke brydde meg noe særlig om det, kan egentlig ikke huske det. Begynner jo å bli noen år siden jeg snublet over han på bunnpris.
Men nå har ting endret seg drastisk, han er så lang ifra snauklipt som du kan komme, han har rett og slett blitt en hårete fornøyelse hele han. Og selv så mener jeg at det er veldig fint, så lenge man kler det, og har hår til det vel og merke. Hadde kanskje ikke vært like fint om han var tynn i håret, eller om han hadde hatt noen flotte høye viker.
Men nå er han velsignet med en hårmanke på lik linje med en løve, så da er jo ikke viker eller tynn lugg noe problem.
Men nå har ikke Daniel bare mye hår på hodet, men også mye ansiktshår, nærmere forklart skjegg. Mye og langt skjegg, som jeg selv mener kunne vært litt kortere. Men det er jo noe han må bestemme selv, jeg kan ikke legge meg oppi det. Skjegget er jo litt hellig for han, det skal stelles, fønes, greies og oljes. Han pleier skjegget mer enn meg, så blir jo litt sjalu.
Jeg får stadig høre av andre at Daniel må klippe seg, at han har blitt så langhåret. Men skjønner ikke hvorfor han skal det, når både jeg og han selv liker håret som det er. Han trenger ikke på død og liv å ha den kule og hippe sveisen som de fleste mennene i gaten har fått seg, det må da være helt greit.
I tillegg til at jeg syns han er fin så kan jeg øve meg litt på fletting når jeg får lyst. Jeg har lenge lurt litt på hvordan han ville ha sett ut med slettet hår og krøller, så i dag var det på tide å finne det ut.
Han var veldig bekymret for om jeg kom til å svi av han hele kjofsa, og ble til tider veldig utålmodig da håret skulle krølles. Men da han så resultatet etter krølltanga, da ble han på godt humør da.
Pappa i permisjon.
Endelig er tiden kommet og Daniel skal ta fatt på pappapermisjonen, noe han har gledet seg til lenge nå. Nå skal han kose seg hjemme med minsten, vaske klær, rydde, vaske, lage mat og passe på at det ser noenlunde greit ut. Det førstnevnte er vel det han gleder seg mest til, men det andre hører jo liksom med. Og noen ganger kan man føle seg som klokka, den går og går og aldri kommer til døra, man rydder og rydder men det blir aldri ryddig. Fortsett å lese «Pappa i permisjon»
Sove kan du gjøre når du blir gammel.
Søvn er noe vi alle trenger, mer eller mindre. For meg har det stort sett holdt med seks timer, men det var før jeg fikk barn. Nå klarer jeg meg fint med fire om jeg må, men fire usammenhengende timer, det er ikke så bra i lengden. Men det skal egentlig mye til før det går ut over humøret, men i dag er jeg sur, skikkelig sur. I dag har trollet i meg kommet frem, og det hører heldigvis til sjeldenheten.
Det er så mye jeg burde ha gjort.
Ofte så går vi mennesker og tenker på det vi burde gjort, istedenfor å fokuserer på det vi faktisk har gjort. Vi mennesker er vår egen største fiende, vi kritiserer ofte oss selv og klarer bare å se det negative. Fokuset blir helt feil, og det bygger oss ikke akkurat opp.
Daniel kan ting han ikke burde kunne.
At Daniel kan sminke, det er vel ikke helt sant. Men det hadde jo vært litt rart om han var en reser på contouring, når jeg selv ikke engang kan legge en noenlunde ok øyenskygge. Men han blir jo ganske fin da, når jeg slipper han løs med sminke og kost! Det er i alle fall ikke «less is more» som gjelder, her er det heller «more is less». Fortsett å lese «Daniel kan ting han ikke burde kunne»
Hva med litt makeup for anledningen?
Ja, så er det kjærlighetens dag. Og selv om vi ikke har noen planer om å feire, så kan jeg kanskje prøve meg på en aldri så liten «valentinesmakeup», jeg som har så bred erfaring når det kommer til sminke!? Etter mange gode forsøk på å legge øyenskygge har jeg skjønt at jeg kanskje har litt å lære. Stort sett ender det opp med at det ser ut som jeg har vært i slåsskamp og fått meg et blått øye eller to! Det ser i alle fall ikke særlig pent ut, så her får ikke sminken bein å gå på akkurat. Bortsett fra når Daniella skal ha et aldri så lite sminkekurs, da går det hardt ut over det meste. Men til gjengjeld blir jo resultatet helt fantastisk, ikke til å tro!? Fortsett å lese «Hva med litt makeup for anledningen»
Fantastisk at snøen endelig har kommet.
Noen elsker den, andre hater den, selv tilhører jeg vel de som elsker den? Eller vent litt, det er ikke bestandig jeg er like begeistret, men jevnt over vil jeg si jeg er veldig glad i snø. Snøen kan være fantastisk på mange måter, og stort sett noe jeg setter stor pris på. Jeg tenker ikke på problemene som kan komme med snøen før de faktisk oppstår, det har ingenting for seg.
Snøen kommer enten vi vil eller ikke, så da gjelder det å gjøre det beste ut av det.
For barna er snøen stort sett alltid hjertelig velkommen, og den blir mottatt med stormende jubel og glede. De vil helst ut å ake og lage snøengel så fort de første snøfnuggene har lagt seg, til og med en snømann prøver de å få ut av den lille snøen som har lagt seg. Så når man har barn, da er det nok litt ekstra stas med snø.
Her i huset er vi vel jevnt over enig i at snø er gøy, det er liksom en del av vinteren. Fortsett å lese «Fantastisk at snøen endelig har kommet»
