Litt for mye av det gode.
I dag har vi hatt barnebursdag, og det har vært en aldeles koselig dag. Med godteri, kake, boller, potetgull og brus. Litt for mye av det gode har jeg nok fått i meg, for jeg føler meg en smule kvalm og uggen. Orker ikke tanken på en liten bit sjokolade en gang, noe jeg ellers hadde takket pent ja til. Men ikke i kveld, i kveld blir det en gulrot, forhåpentligvis er den kortreist.
Jeg elsker boller, men elsker bolledeigen enda mer. Alltid når jeg baker boller så blir det litt avkapp, og det kan jo ikke kastet. Så jeg koser meg med bolledeigen, selv om jeg vet at den ikke akkurat gjør meg godt. Bolledeig, snop, kake og litt for mye kaffe gjør nok ikke akkurat godt nei, selv om det føles slik der og da. Jeg pleier å si at det som smaker godt har du godt av, men det stemmer ikke alltid. Føles ikke slik nå, nå føler jeg meg egentlig som en ferdig hevet bolledeig her jeg sitter og drømmer om gulrøtter og vann. Men i passelige mengder tror jeg du har godt av det som smaker godt, det er i alle fall noe jeg velger å tro.
Det var en koselig dag for lille gullet vårt, alle var strålende fornøyde. Men da alle hadde dratt innså jeg at det var på tide med noe skikkelig mat, så Daniel heiv seg rundt på kjøkkenet. Kjøkkenet som imidlertid så ut som om det hadde blitt rammet av jordskjelv både en og to ganger.
Men han svingte seg rundt som Hellstrøm selv, som han ofte gjør.
Og midt inni kaoset på kjøkkenet der disket han opp med noe som fristet langt mer enn bolledeig og godis, «sopihop» ala Daniel. Sunn god mat med kylling og brokkoli, smakte nydelig etter en lang og søt dag.
Men nå er det kvelden, og sofaen roper. Stort sett på lørdager ligger det en plate sjokolade og roper på meg, men i dag er det jammen tyst fra skapet der sjokoladen holder til. Og det er helt greit, jeg har i tilfelle Daniel, han er søt nok.