Å pakke til tur.
Å pakke til tur er ikke bestandig så lett, og det kan by på mange utfordringer. Det er ikke som den gangen da jeg kun skulle pakke til meg selv, noe som for så vidt ikke alltid var en dans på roser det heller.
Men når jeg skal pakke til tre sjarmerende hjerter og en nusselig kjæreste så vet jeg at det kan være lurt å ha god tid. De vet jo alle fire hva de vil ha med seg på tur, problemet er bare at de mest sannsynlig ikke finner det.
Det de vil ha med seg ligger muligens på gulvet et eller annet sted. Kanskje ser det ut som et lommetørkle som ikke har sett et strykejern på aldri den tid. Og av erfaring så vet jeg at det må en liten tur i vaskemaskinen før det kan pakkes ned i en nøye utvalgt koffert eller bag.
Så før det i det hele tatt blir pakket noe som helst, så er det som oftest en liten jobb som må gjøres. Det må letes, vaskes og pakkes.
Og siden det akkurat har vært sommer, da er det ikke alltid så lett å forstå at det har blitt litt kaldere. Så en aldri så liten diskusjon i forhold til å pakke varmt tøy må jeg også ta med i beregninga.
Hvor vanskelig kan det være?
Daniel har aldri skjønt at det kan være så styrete med denne pakkingen. For han lukker bare øynene og pakker alt han finner i en bag. I alle fal så kan det se slik ut. Spiller ingen rolle om det er den ene eller den andre størrelsen. Om det kun er bukser han har pakket, det har også fint lite å si.
Mine truser eller truser med Peppa Gris, spiller vel ingen rolle. Truse er truse.
Så jeg styrer litt med denne kjedelige pakkingen så hjertene skal slippe å gå med for store truser. Så det største hjertet kan slippe å gå i buksene til det minste hjertet.
Greit å ha håndklær til å tørke seg med og en tannbørste når man skal pusse tennene. Syns også det er greit å ha en kjæreste i forholdsvis rene truser og med mer eller mindre fine tenner.
Som oftest når ting er pakket og klart, så har jeg alltid en følelse av at noe er glemt. Uansett hvor grundig og gjennomtenkt pakkingen har vært. Men det er som oftest bare en følelse.
Når kjekken har pakket derimot, har han aldri på følelsen at noe er glemt. Merkelig nok. Sist han hadde ansvaret for å pakke så glemte han noe svært vesentlig! Da satt vi der på Trolltunga med den ene delen av teltet, mens den andre hang og dinglet så fint i garasjen.
Så jeg vet jo at hovedansvaret er mitt når vi skal på tur. Men jeg har jo lært litt underveis for å gjøre det litt enklere, har jo tross alt litt erfaring nå.
Så nå får jeg pakke videre så vi kan komme oss av gårde på tur. De nyvaskede trusene til Daniel ligger ferdigpakket, klare for en aldri så liten deilig tur til Lifjell.
Ha en fin kveld 😉