Vi må ta litt bedre vare på lærerne til barna våre

Vi må ta litt bedre vare på lærerne til barna våre.

En del lærere har skrevet noen dystre innlegg den siste tiden. Må helt ærlig si at jeg får vondt i magen og lurer på hvor vi er på vei. Fortsett å lese «Vi må ta litt bedre vare på lærerne til barna våre»

Tykke eller tynne?

Tykke eller tynne?

Det er noen ting som forundrer meg veldig, noe jeg ikke helt forstår. Det ene handler om lepper og det andre om øyenbryn.

Jeg har fortsatt friskt i minne da Daniel farget øyenbryna i forbindelse med at han stilte opp som forsøkskanin for en frisørlærling for en tid tilbake. Han kom hjem med øyenbryn som ikke harmonerte med resten av det yndige fjeset hans. Og de bryna hjemsøkte meg lenge etter at de forsvant. Men jeg vil ikke påstå at de forsvant så veldig fort, trodde en stund de var kommet for å bli. Grøss og gru!

Fortsett å lese «Tykke eller tynne?»

Endelig er jeg nesten i mål

Endelig er jeg nesten i mål.

Jeg setter meg stadig noen mål, ting jeg ønsker å gjennomføre. Men noen mål er lettere å nå enn andre. Men jeg er jo sta som et esel, som Daniel sier, så jeg gir meg stort sett ikke med det første.

Men en ting ga jeg egentlig opp, og det var strikking.  Etter altfor mange forsøk på å strikke hvor jeg gjorde feil nesten før jeg hadde startet, mistet jeg motet. Og jeg hadde i grunn bestemt meg for og ikke se på en strikkepinne noensinne igjen, i alle fall ikke ta på en.

Påvirket av en aldeles søt strikkemaskin.

Fortsett å lese «Endelig er jeg nesten i mål»

Det ble litt for mye ansvar for oss

Det ble litt for mye ansvar for oss.

Vi voksne har som oftest ansvar for mye, og stort sett så går det i grunn ganske greit. Jeg føler i alle fall det selv. Kanskje noen ting blir overlatt til seg selv, men da er det kanskje snakk om litt mer uviktige ting.

Er det noe som forsømmes her i huset så er det blomster og planter. Noen dør før de har kommet i hus, andre overlever noen uker, kanskje bare noen dager. Vi vanner de noen ganger når vi får tid, hvis vi husker det. Men det er ikke sikkert vi gjør det. Eller så husker vi det kanskje begge to, så mulig det blir for mye vann. For vi kommuniserer aldri når det kommer til blomster og planter. Kanskje derfor vi ikke har så veldig mange. Vi har på en måte skjønt at det ikke er vår sterke siden.

Jeg må jo være ærlig å si at jeg er glad for at Daniel er flinkere til å vanne blomsten min, enn den i vinduskarmen, for den ser litt halvdød ut nå.

Nydelige sommerblomster og et enormt ansvar.

Fortsett å lese «Det ble litt for mye ansvar for oss»

En smekker dundre på over hundre

En smekker dundre på over hundre.

Jeg kan vel kanskje si at Daniel ikke har vært i nærheten av å finne formen i sommer, men han har fått en aldeles nydelig form på magen. Litt fyldigere og fine bollekinn og enda litt mer vondt i vilja, vilja til å trene. Men jeg må jo bare si UNADJUSTEDNONRAW thumb fcb 300x300 - En smekker dundre på over hundredet, jeg hadde egentlig ikke trodd noe annet.

Så nå som jeg har skadet meg og sjokoladen hjemsøker meg som aldri før, da lurer jeg på om je
g skal lene meg tilbake i sofaen og la det stå til. Om ikke for alltid, så i alle fall for en liten stund. Det hadde i grunn vært litt deilig. Så kan vi sitte i sofaen begge to, sitte der å tenke på å trene mens vi tar en slurk øl for å klare å svelge unna enorme mengder med herlig potetgull og fantastisk sjokolade. Og det selv på en mandag! Fortsett å lese «En smekker dundre på over hundre»

Når man lyger så mye at man tror på det selv

Når man lyger så mye at man tror på det selv.

Å lyge er vel noe vi alle gjør innimellom, på en eller annen måte. Noen ganger er det helt greit med en hvit løgn, fordi den hele og fulle sannhet ikke alltid er det beste. Det finnes mange gode grunner til at man forteller hvite løgner. Men en hvit løgn er harmløs, og stort sett får det ingen konsekvenser om man forteller en hvit løgn i blant. For eksempel om Daniel sier han må på toalettet rett etter middag fordi han helst vil slippe å rydde, eller at jeg sier til ungene at butikken er tom for Nugatti. Det er hvite løgner, løgner som ingen tar skade av og som generelt er helt innafor.

Fortsett å lese «Når man lyger så mye at man tror på det selv»

Et par mørke bryn møter meg i gangen

Et par mørke bryn møter meg i gangen.

I dag fikk jeg ikke sove noe særlig godt etter nattevakt, så da var det egentlig like greit å stå opp. Men det som møter meg i gangen er et par mørke bryn, velstelte og fine. Men så ser jeg den blonde smukke mannen min, det er han, men bryna er ikke lenger kvite. Han har farget og nappet bryna, farget vipper og fikset håret. Alt så egentlig ganske bra ut, men de bryna, må innrømme at de første par timene så jeg bare de mørke bryna. Og når jeg snakket med han så så jeg ikke på noe annet, så mulig de var litt mørke ja, eller så var det bare uvant. Alt kler den smukke heter det jo, men jeg kan ikke si meg helt enig der.

Fortsett å lese «Et par mørke bryn møter meg i gangen»

Skoa som skulle få deg til å jogge

Skoa som skulle få deg til å jogge.

Det var disse skoa da, de som skulle få deg i gang. De som skulle friste seg ut på den ene joggeturen etter den andre, de som skulle være med deg mil etter mil. De gode joggeskoa jeg kjøpte til deg fordi det var det du manglet for å komme i gang. De står jo der i gangen de, og bare venter, venter på at du skal komme deg ut å jogge som en gud, slik du gjorde før.

Vær så snill, ta de med på joggetur snart, de kan ikke bare stå der å vente i all evighet.

Fortsett å lese «Skoa som skulle få deg til å jogge»

En hårete fornøyelse

En hårete fornøyelse.

Da jeg traff Daniel hadde han lite hår, skikkelig militærsveis. Husker ikke om jeg syntes det var fint eller ei, kanskje fordi sjarmen hans tok fokuset bort fra den snauklipte skallen. Eller så var det rett og slett fordi jeg ikke brydde meg noe særlig om det, kan egentlig ikke huske det. Begynner jo å bli noen år siden jeg snublet over han på bunnpris.

Men nå har ting endret seg drastisk, han er så lang ifra snauklipt som du kan komme, han har rett og slett blitt en hårete fornøyelse hele han. Og selv så mener jeg at det er veldig fint, så lenge man kler det, og har hår til det vel og merke. Hadde kanskje ikke vært like fint om han var tynn i håret, eller om han hadde hatt noen flotte høye viker.

Men nå er han velsignet med en hårmanke på lik linje med en løve, så da er jo ikke viker eller tynn lugg noe problem.

Men nå har ikke Daniel bare mye hår på hodet, men også mye ansiktshår, nærmere forklart skjegg. Mye og langt skjegg, som jeg selv mener kunne vært litt kortere. Men det er jo noe han må bestemme selv, jeg kan ikke legge meg oppi det. Skjegget er jo litt hellig for han, det skal stelles, fønes, greies og oljes. Han pleier skjegget mer enn meg, så blir jo litt sjalu.

Jeg får stadig høre av andre at Daniel må klippe seg, at han har blitt så langhåret. Men skjønner ikke hvorfor han skal det, når både jeg og han selv liker håret som det er. Han trenger ikke på død og liv å ha den kule og hippe sveisen som de fleste mennene i gaten har fått seg, det må da være helt greit.

I tillegg til at jeg syns han er fin så kan jeg øve meg litt på fletting når jeg får lyst. Jeg har lenge lurt litt på hvordan han ville ha sett ut med slettet hår og krøller, så i dag var det på tide å finne det ut.

Han var veldig bekymret for om jeg kom til å svi av han hele kjofsa, og ble til tider veldig utålmodig da håret skulle krølles. Men da han så resultatet etter krølltanga, da ble han på godt humør da.