Et irriterende surrehode med dårlig humor

Et irriterende surrehode med dårlig humor.

Det skal stort sett mye til for å få meg irritert og sur, men er det en som klarer det med glans så er det Daniel. Noen ganger er jeg bombesikker på at han går inn for det.

Når jeg sier jakka skal henge på knaggen så henger han den på stolen. Når jeg stadig vekk  må forklarer hva kurvene på vaskerommet er til ser han på meg som om jeg er fra en annen planet.

Han samler fortsatt på tomme doruller, men jeg har ennå ikke sett en eneste nydelig dorullnisse. Så jeg mistenker at han slenger de litt rund for å se om jeg blir litt muggen.

Når jeg har brukt mange kjedelige timer på å rydde og lage orden i alle skuffene på kjøkkenet så har jeg en følelse på at han går over like etterpå, bare for å lage litt kaos.

Enten så blir han stresset av orden, eller så går han «all in» bare for å irritere meg. Eller så er det kanskje litt av begge deler.

Det er ikke sjelden jeg drar meg i håret og spør meg selv hvordan i granskauen vi kan være så ulike.

Dårlig humor og latter.

Men det er jo ikke helsvart. Det er jo mye positivt med denne hunken fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu.

Er det noe jeg virkelig setter pris på så er det at han virkelig ikke tar seg selv så høytidelig. Det at han heller står alene med meningene sine heller enn å endre de etter hva som passer seg er også noe jeg virkelig verdsetter.

Er det en ting vi to deler, så er det sansen for særdeles dårlig humor. Og den dårlige humoren har nok vært limet i forholdet vårt når det har skrantet som verst. Så har han jo en egen evne til å vanne blomster.

Jeg elsker å finne på mye tull og fjas. Daniel er med på alt, enten han er klar over det eller ikke.

Har aldri følt på at han syns jeg er så veldig irriterende, men det er kanskje fordi jeg ikke er det. Maser og gnåler som om jeg skulle hatt tenner, men det er kanskje ikke så irriterende. For å være helt ærlig så tror jeg ikke han hører meg heller. Har en lite følelse av at han har selektiv hørsel, i alle fall i nærheten av meg.

Løfter meg på mange måter.

Livet er ikke svart-hvitt heldigvis. Det er en berg og dalbane av forskjellige følelser og øyeblikk. Det å være sur og irritert er så altoppslukende, ofte overskygger det mange andre fine ting.

Man må liksom niholde på de gode øyeblikkene og de gode følelsene, for det er jo de som skal ta deg igjennom de dårlige. Selv har jeg mistet taket mange ganger, men heldigvis ikke så lenge.

Daniel roter, roter og roter. Men innimellom all denne rotingen så løfter han meg. Bokstavlig talt så løfter han meg opp i lufta som om han aldri har gjort noe annet. Tror kanskje han syns det er litt tungt, men hva gjør vel det?

Uansett om han ser meg  i en harry varmedress fra Venaas eller helt uten en tråd så ser han på meg som om han syns jeg er den fineste han noen gang har sett. Han har alltid gitt meg følelsen av at jeg er fin, noe som kanskje er litt viktigere enn alt det kaoset han etterlater seg.

Holde fokuset i en hektisk hverdag.

Hold  fokuset på det som er positivt, selv hvor vanskelig det kan være.

I dag da jeg kom fra nattevakt og ble møtt av et vegg til vegg teppe av håndklær på badet oppe. Vegg til vegg teppe av tøy på vaskerommet. Et kjøkken som var ryddig of pent i Daniel sine øyne. Det var generelt et bomba kaos jevnt over det hele. Så jeg ble litt sur da jeg våknet.

Men det er kjedelig å være sur, både for meg selv og de rundt meg. Det spiser opp all energi og smitter dessverre ofte.

Men en sur megge kan jo lett bli bli igjen ho, må bare løftes litt.

Og hva er vel bedre for stemningen enn litt par yoga en stormfull onsdagskveld ?

Det ble litt løfting og andre gøyale ting. Og det fikk oss jammen på bedre humør alle sammen.

20240131 193033 300x225 - Et irriterende surrehode med dårlig humor 20240131 194427 300x225 - Et irriterende surrehode med dårlig humor 20240131 194705 300x225 - Et irriterende surrehode med dårlig humor

Ha en fin dag 😉

 

 

Er i grunn ganske koselig med fullt hus

Er i grunn ganske koselig med fullt hus.

Kan huske tilbake på da jeg var liten og bodde hos de søte gamlingene mine i det koselige huset på Bergsmyr. Da overnattet jeg og tante Beth hos hverandre så ofte som mulig. Var jo bare noen steg imellom husene våre. Fortsett å lese «Er i grunn ganske koselig med fullt hus»

Skulle ønske jeg ble født med en gitar i armene

Skulle ønske jeg ble født med en gitar i armene.

Er det en ting jeg skulle ønske jeg kunne så er det å spille gitar. Burde jo bare få lært meg det, men jeg er rett og slett ikke tålmodig nok. Skulle ønske jeg lærte meg det i fjor. Fortsett å lese «Skulle ønske jeg ble født med en gitar i armene»

For noen magiske dager det har vært.

For noen magiske dager det har vært.

Det er ingen hemmelighet at jeg og Daniel er to ytterpunkter når det kommer til rydding og orden. Jeg elsker det, men tror ikke at han gjør det. Noen ganger lurer jeg på om det er noe av det verste han vet. Fortsett å lese «For noen magiske dager det har vært.»

Vi ønsker oss egentlig bare mer tid til å leve.

Vi ønsker oss egentlig bare mer tid til å leve.

Livet kan til tider virke som et evig rotterace. Et rotterace der tiden ikke strekker til og alt bare hoper seg opp til en evighet av kaos over hele linja.

Alt man gjør for å holde ting på stell i livet føles som å pisse i motvind. En million ting å tenke på i tillegg til at vi alltid må rydde i garasjen fordi Daniel er en hardbarka hoarder uten sidestykke. Noe han selvfølgelig ikke skjønner selv. Alt vi skulle ha gjort, som vi ikke rekker. Fortsett å lese «Vi ønsker oss egentlig bare mer tid til å leve.»

Ja, PRIDE er faktisk helt nødvendig

Ja, PRIDE er faktisk helt nødvendig.

I går ble Pride markert i Tvedestrand. Til manges store glede, men beklageligvis også til forargelse for andre. Kan det nå virkelig være nødvendig med Pride er det stadig noen som lirer av seg? Må vel si at dessverre så er det virkelig det. Fortsett å lese «Ja, PRIDE er faktisk helt nødvendig»