Fra samme planet er vi garantert ikke.

Et kaotisk hus gir Daniel indre ro, det ser du lett i hvordan han snubler av seg sine lekre sko. Han elsker å lete etter alt han eier, hver gang han finne noe føler han det kanskje som en seier.

Tror helt seriøst han elsker å lete etter tøy, skjønner jo ikke at han synes det er så gøy. Han slenger alt tøyet rundt i huset, i garasjen og i hagen. Det han ofte finner når han leter er utvaskede t-skjorter som strammer over  magen.

Ryddige rom er bare noe fullstendig tull, kaos over hele linja er jo virkelig helt gull. Kan virke som om kaos er noe den halvtamme nelaugingen virkelig digger, selv når han ikke engang vet hvor bilnøklene ligger.

I kjøleskapet er det ingenting som har en fast plass, hvis jeg spør hvorfor osten ligger i melskuffen kan det hende han blir litt kvass. Han tenker kanskje at det kan skyldes noen andre, men med alt det rare han gjør er det bare en vi kan klandre.

Alt det rare han finner på er ikke til å tro, et aldri så lite batteri i fryseboksen eller to. Når han har vært på tokt så er det ingen logisk forklaring på hvor enkelte ting kan finnes, hvis du spør han så er det heller ikke noe han helt klarer å minnes.

Han mener virkelig han elsker orden og alt av system, men på sin kaotiske måte. For meg er han sin oppfatning av orden og system en stor og mørk gåte. Kaos er tydeligvis orden og system, og han skjønner virkelig ikke mitt problem.

Med teltplugger og stenger i stolen ved min side innser jeg at tålmodigheten skranter, kaoset han spiser meg opp fra alle kanter. Har egentlig teltplugger og stenger noe i en stol å gjøre? Spør jeg systemkongen selv er det garantert en logisk forklaring jeg kan få høre.

Håper alle får en ryddig kveld 😉

 

Et lite dikt skrevet for Daniel som elsker å bade.

Jeg elsker å bade i mitt kar, vasker han godt han som gjorde meg til far.

Skrubber grundig min flotte kropp og mitt tykke hår, beskuer fort mine slanke lår.

Altfor mye deilig skum og varmt vann, her ligger jeg, en skikkelig mannemann.

Marinerer meg lenge, time etter time, noen ganger helt i svime.

En ting er sikkert, jeg blir skikkelig ren. Er jo i utgangspunktet ganske så pen.

Ut jeg stiger av mitt flotte kar, i speilet jeg ser en kjekk og stram trebarnsfar.

Dufter nydelig godt, som en vakker Fiol. Kunne kanskje ha trengt litt sol.

En truse må jeg finne et eller annet sted, finner alltids noe å gå med.

Tapper aldri ut vannet  jeg har marinert meg i, Beate blir litt sur kan du si.

Er greit å ha litt vann om strømmen skulle gå, men det klarer selvfølgelig ikke hun å forstå.

Gleder meg til neste gang jeg skal legge meg i mitt fine kar, han må ofte vaskes, han som har gjort meg til far.

Ha en fin kveld 😉

 

 

 

 

 

Et irriterende surrehode med dårlig humor.

Det skal stort sett mye til for å få meg irritert og sur, men er det en som klarer det med glans så er det Daniel. Noen ganger er jeg bombesikker på at han går inn for det.

Når jeg sier jakka skal henge på knaggen så henger han den på stolen. Når jeg stadig vekk  må forklarer hva kurvene på vaskerommet er til ser han på meg som om jeg er fra en annen planet.

Han samler fortsatt på tomme doruller, men jeg har ennå ikke sett en eneste nydelig dorullnisse. Så jeg mistenker at han slenger de litt rund for å se om jeg blir litt muggen.

Når jeg har brukt mange kjedelige timer på å rydde og lage orden i alle skuffene på kjøkkenet så har jeg en følelse på at han går over like etterpå, bare for å lage litt kaos.

Enten så blir han stresset av orden, eller så går han «all in» bare for å irritere meg. Eller så er det kanskje litt av begge deler.

Det er ikke sjelden jeg drar meg i håret og spør meg selv hvordan i granskauen vi kan være så ulike.

Dårlig humor og latter.

Men det er jo ikke helsvart. Det er jo mye positivt med denne hunken fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu.

Er det noe jeg virkelig setter pris på så er det at han virkelig ikke tar seg selv så høytidelig. Det at han heller står alene med meningene sine heller enn å endre de etter hva som passer seg er også noe jeg virkelig verdsetter.

Er det en ting vi to deler, så er det sansen for særdeles dårlig humor. Og den dårlige humoren har nok vært limet i forholdet vårt når det har skrantet som verst. Så har han jo en egen evne til å vanne blomster.

Jeg elsker å finne på mye tull og fjas. Daniel er med på alt, enten han er klar over det eller ikke.

Har aldri følt på at han syns jeg er så veldig irriterende, men det er kanskje fordi jeg ikke er det. Maser og gnåler som om jeg skulle hatt tenner, men det er kanskje ikke så irriterende. For å være helt ærlig så tror jeg ikke han hører meg heller. Har en lite følelse av at han har selektiv hørsel, i alle fall i nærheten av meg.

Løfter meg på mange måter.

Livet er ikke svart-hvitt heldigvis. Det er en berg og dalbane av forskjellige følelser og øyeblikk. Det å være sur og irritert er så altoppslukende, ofte overskygger det mange andre fine ting.

Man må liksom niholde på de gode øyeblikkene og de gode følelsene, for det er jo de som skal ta deg igjennom de dårlige. Selv har jeg mistet taket mange ganger, men heldigvis ikke så lenge.

Daniel roter, roter og roter. Men innimellom all denne rotingen så løfter han meg. Bokstavlig talt så løfter han meg opp i lufta som om han aldri har gjort noe annet. Tror kanskje han syns det er litt tungt, men hva gjør vel det?

Uansett om han ser meg  i en harry varmedress fra Venaas eller helt uten en tråd så ser han på meg som om han syns jeg er den fineste han noen gang har sett. Han har alltid gitt meg følelsen av at jeg er fin, noe som kanskje er litt viktigere enn alt det kaoset han etterlater seg.

Holde fokuset i en hektisk hverdag.

Hold  fokuset på det som er positivt, selv hvor vanskelig det kan være.

I dag da jeg kom fra nattevakt og ble møtt av et vegg til vegg teppe av håndklær på badet oppe. Vegg til vegg teppe av tøy på vaskerommet. Et kjøkken som var ryddig of pent i Daniel sine øyne. Det var generelt et bomba kaos jevnt over det hele. Så jeg ble litt sur da jeg våknet.

Men det er kjedelig å være sur, både for meg selv og de rundt meg. Det spiser opp all energi og smitter dessverre ofte.

Men en sur megge kan jo lett bli bli igjen ho, må bare løftes litt.

Og hva er vel bedre for stemningen enn litt par yoga en stormfull onsdagskveld ?

Det ble litt løfting og andre gøyale ting. Og det fikk oss jammen på bedre humør alle sammen.

Ha en fin dag 😉

 

 

Jeg niholder på sokkene mine så lenge jeg klarer.

I dette mørke huset, innerst inne i Berits vei finner du den dølleste klubben av alle. Singelklubben for single sokker. Fortsett å lese «Jeg niholder på sokkene mine så lenge jeg klarer»

Skulle ønske jeg ble født med en gitar i armene.

Er det en ting jeg skulle ønske jeg kunne så er det å spille gitar. Burde jo bare få lært meg det, men jeg er rett og slett ikke tålmodig nok. Skulle ønske jeg lærte meg det i fjor. Fortsett å lese «Skulle ønske jeg ble født med en gitar i armene»

Noen tanker fra Daniel sitt hode.

En skittentøyskurv hva er nå det? Syns den kan være litt vanskelig å se. Jeg klarer aldri å treffe den med mine skittene klær, uansett om jeg står aldri så nær. Fortsett å lese «Noen tanker fra Daniel sitt hode»