En eviglang oppoverbakke.

En evig lang oppoverbakke.

Stort sett så syns jeg det er nydelig og komme meg ut. Uansett hvor trøtt og sliten jeg kan føle meg, så vet jeg at en tur i skogen kan gjøre underverker. Og stort sett så gir det meg masse energi og glede, selv de dagene jeg må overtale meg selv for å kommer meg over dørstokken.

Men en sjelden gang, slik som i går, så føltes hele turen som en evig lang oppoverbakke. Og for å toppe det hele så føltes det som om jeg løp i sterk motvind, selv om jeg vet at det helt vindstille og fint. Beina var tunge som tømmerstokker og skoa gnagde. Jeg skinte ikke akkurat om kapp med sola der jeg drømte om sofaen og sjokoladeplata i kjøleskapet.

Fortsett å lese «En eviglang oppoverbakke.»

Tykke eller tynne?

Tykke eller tynne?

Det er noen ting som forundrer meg veldig, noe jeg ikke helt forstår. Det ene handler om lepper og det andre om øyenbryn.

Jeg har fortsatt friskt i minne da Daniel farget øyenbryna i forbindelse med at han stilte opp som forsøkskanin for en frisørlærling for en tid tilbake. Han kom hjem med øyenbryn som ikke harmonerte med resten av det yndige fjeset hans. Og de bryna hjemsøkte meg lenge etter at de forsvant. Men jeg vil ikke påstå at de forsvant så veldig fort, trodde en stund de var kommet for å bli. Grøss og gru!

Fortsett å lese «Tykke eller tynne?»

En garasje i ruiner

En garasje i ruiner.

Noen ganger har jeg svært vanskelig med å forstå ting. Uansett om jeg setter godviljen til, så kan jeg ikke fatte og begripe at det er mulig.

Og en ting jeg aldri kommer til å forstå meg på, er hva Daniel holder på med i garasjen. Noen ganger så lurer jeg på om han bevisst slenger rot og skrot rundt for å se hvor rotete det kan bli. For slik ser det ut, det kan til tider ikke bli verre.

Fortsett å lese «En garasje i ruiner»

Sjelden jeg graver så dypt.

Sjelden jeg graver så dypt.

Når ting er vanskelig eller tungt så gjelder det som oftest bare å stå i det. Bare man står støtt lenge nok, så blir det lettere med tiden. Noen ganger er det tøffere og vanskeligere enn andre. Og i blant kan det virket som en helt umulig oppgave.

Fortsett å lese «Sjelden jeg graver så dypt.»

«Fijitime» og hvilepuls

20190712 144956 e1564397760566 768x1024 - "Fijitime" og hvilepuls

«Fijitime» og hvilepuls.

For meg er ferie, så lite stress som mulig. Selv om jeg vet at noe stress blir det uansett hva vi foretar oss. Og det som ikke er stress for meg, kan kanskje oppleves stressende for andre. Derfor kan det være sabla gildt å feriere sammen med noen som er i samme båt som meg.

Fortsett å lese ««Fijitime» og hvilepuls»

Med livet som innsats

Med livet som innsats.

Jeg er redd for høyder, det har jeg alltid vært. Men jeg liker det litt også, på en merkelig måte. Jeg elsker karuseller høyt oppi i lufta og slike ting. Jeg har store planer om å ta Zipline i Holmenkollen om en ukes tid til. Men det er en ting jeg helst unngår, og det er stiger. Jeg får vondt i magen når jeg ser en stige. For meg så oppleves det som noe svært skjørt og usedvanlig farlig.

Fortsett å lese «Med livet som innsats»

Det må være lov å si at det er litt styrete.

20190516 170857 e1558020000446 768x1024 - Det må være lov å si at det er litt styrete.

Det må være lov å si at det er litt styrete.

Det er snart 17. mai, og det er stor stas for ungene. Selv prøver jeg å overbevise meg selv om at det er stas. Men jeg vet av erfaring at stresset kommer snikende, uansett hvor mye jeg prøver å unngå det. Selv om jeg stort sett stresser lite, så gjelder det tydeligvis ikke på 17. mai. Det er noe med den dagen som gjør at jeg blir stresset bare ved tanken. Kanskje derfor jeg ikke tenker på den dagen før jeg må. Og siden jeg ikke kan fordra å stresse, så gruer jeg meg alltid litt. Selv om jeg vet det ikke blir så ille, bare vi kommer oss til byen.

Fortsett å lese «Det må være lov å si at det er litt styrete.»