En garasje i ruiner

En garasje i ruiner.

Noen ganger har jeg svært vanskelig med å forstå ting. Uansett om jeg setter godviljen til, så kan jeg ikke fatte og begripe at det er mulig.

Og en ting jeg aldri kommer til å forstå meg på, er hva Daniel holder på med i garasjen. Noen ganger så lurer jeg på om han bevisst slenger rot og skrot rundt for å se hvor rotete det kan bli. For slik ser det ut, det kan til tider ikke bli verre.

Fortsett å lese «En garasje i ruiner»

Sjelden jeg graver så dypt.

Sjelden jeg graver så dypt.

Når ting er vanskelig eller tungt så gjelder det som oftest bare å stå i det. Bare man står støtt lenge nok, så blir det lettere med tiden. Noen ganger er det tøffere og vanskeligere enn andre. Og i blant kan det virket som en helt umulig oppgave.

Fortsett å lese «Sjelden jeg graver så dypt.»

«Fijitime» og hvilepuls

20190712 144956 e1564397760566 768x1024 - "Fijitime" og hvilepuls

«Fijitime» og hvilepuls.

For meg er ferie, så lite stress som mulig. Selv om jeg vet at noe stress blir det uansett hva vi foretar oss. Og det som ikke er stress for meg, kan kanskje oppleves stressende for andre. Derfor kan det være sabla gildt å feriere sammen med noen som er i samme båt som meg.

Fortsett å lese ««Fijitime» og hvilepuls»

Med livet som innsats

Med livet som innsats.

Jeg er redd for høyder, det har jeg alltid vært. Men jeg liker det litt også, på en merkelig måte. Jeg elsker karuseller høyt oppi i lufta og slike ting. Jeg har store planer om å ta Zipline i Holmenkollen om en ukes tid til. Men det er en ting jeg helst unngår, og det er stiger. Jeg får vondt i magen når jeg ser en stige. For meg så oppleves det som noe svært skjørt og usedvanlig farlig.

Fortsett å lese «Med livet som innsats»

Det må være lov å si at det er litt styrete.

20190516 170857 e1558020000446 768x1024 - Det må være lov å si at det er litt styrete.

Det må være lov å si at det er litt styrete.

Det er snart 17. mai, og det er stor stas for ungene. Selv prøver jeg å overbevise meg selv om at det er stas. Men jeg vet av erfaring at stresset kommer snikende, uansett hvor mye jeg prøver å unngå det. Selv om jeg stort sett stresser lite, så gjelder det tydeligvis ikke på 17. mai. Det er noe med den dagen som gjør at jeg blir stresset bare ved tanken. Kanskje derfor jeg ikke tenker på den dagen før jeg må. Og siden jeg ikke kan fordra å stresse, så gruer jeg meg alltid litt. Selv om jeg vet det ikke blir så ille, bare vi kommer oss til byen.

Fortsett å lese «Det må være lov å si at det er litt styrete.»

Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden litt

20190507 213207 e1557257642882 768x1024 - Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden litt

Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden litt.

Noen ganger går dagene i en fei, tiden flyr avgårde. Jeg rekker nesten ikke å tenke. Men det er vel sånn det er for de fleste. Jeg gleder meg heller ikke til jeg får bedre tid, for det betyr at hjertene mest sannsynlig ikke har behov for meg på samme måten lenger. Jeg må bli flinkere til å nyte de små øyeblikkene, stoppe opp og leve i nuet.

Fortsett å lese «Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden litt»

Tenk om jeg skulle angre

20190405 170639 1024x768 - Tenk om jeg skulle angre

Tenk om jeg skulle angre!

Jeg har alltid likt tatoveringer. Jeg var ganske så ung da jeg bestemte meg for at jeg ville tatovere meg, bare jeg ble gammel nok. Og min første tatovering fikk jeg av gamlingene da jeg fylte atten. Jeg husker jeg var så stolt som en hane. Og selv om jeg ikke hadde tatt den samme tatoveringen i i dag, så angrer jeg ikke. Det er et minne, et minne jeg ikke engang kan se. Den er der bak på korsryggen, der det var så innmari hipt å ha det på den tiden.

Fortsett å lese «Tenk om jeg skulle angre»