og alt det innebærer
Nå er det påskeferie, og vi skal på påsketur for første gangen på hundre år. Men nå sitter jeg her og lurer på om det virkelig er påske, eller er det pinse? Kanskje det er jul. For alt gikk litt i svart for en administrerende direktør i et kaotisk hus fullt av hundeår, perler, tegninger og lykkesteiner.
Nå sitter jeg her, nitrist med gråten i halsen. Kjærlighetssorgen er et faktum og det river meg i hjertet. Jeg føler jeg har mistet noe kjært, stabilt og trygt. Fortsett å lese «Jeg kjenner at gråten sitter i halsen»
Jeg elsker jula, det har jeg i grunn alltid gjort. Det er noe herlig og magisk ved den, og jeg gleder meg alltid som en liten unge. Fortsett å lese «Så ble det jaggu meg jul i 2022 også»
Nå må ikke folk klage så på prisene på maten i butikken, på den svindyre strømmen eller på renta som galopperer fortere enn en galopphest i medvind. Så uhorvelig ille kan det da ikke være. Fortsett å lese «Nå må ikke de med minst være så grådige»
Det er en ting vi har for mye av, og det er ræl. Så er det en ting vi har altfor lite av, og det er oppbevaring.
Da vi bygde hus så tenkte vi at vi ville ha en haug med vinduer, mye lys stort kjøkken, stort bad, stor garasje og fire soverom i forhold til at vi mest sannsynlig kom til å få to barn. Så hadde vi et ekstra soverom ekstra til kjekke gjester. Fortsett å lese «Garderobeskap som rydder og vasker»
Hele livet mitt har jeg vært redd for elg og bjørn. Men bjørn finnes det visstnok ikke her vi bor, og elg er jo ikke farlig har jeg alltid fått høre. Men det har vært en mager trøst de gangene jeg har listet meg rundt i tussmørket i håp om å kurere skrekken. Noen er redd for elg, andre er redd for troll. Sånn er det bare. Fortsett å lese «Da jeg virkelig så døden i hvitøyet.»
Noen drømmer egner seg best som drømmer, mens andre drømmer må settes ut i livet. Noen ganger kan det vær utrolig deilig å leve i en drøm, mens andre ganger er det bedre å leve den ut til det fulle.
Da jeg var en liten og uskyldig snørrunge var drømmen min å bli bonde eller frisør. I dag kan jeg se for meg at jeg hadde trivdes ganske så godt som begge deler, om det hadde blitt slik jeg drømte om. Men samtidig er jeg glad det ikke ble noen av delene. Kanskje fordi jeg trives så godt akkurat der jeg er nå.
Men så er det vel kanskje veldig tilfeldig at det ble slik som det gjorde for min del. Jeg var jo en rotløs sjel på et tidspunkt, helt uten mål og mening. Men så fant jeg jo mitt mål og min mening, på et vis. Det jeg driver med nå var jo aldri en drøm, men på en måte så har det blitt det. Kanskje fordi jeg har mange drømmekollegaer og ikke minst drømmesjefen.
Daniel drømte om en karriere i militæret. Eller kanskje det innerst inne var å bli trommis i et rockeband og ta verden med storm. Men så ble han heller brannmann og kjøkkenselger på Elkjøp. Og selv om han ikke ble trommis i et rockeband, så ble han for første gang i år trommis i toget på selveste 17. mai. Det var faktisk ganske så kult hvis jeg skal være helt ærlig. Men da må jeg jo se bort fra all øvingen som virkelig var alt annet enn kult innimellom.
Vi er på en plass i livet begge to der vi trives veldig godt. Vi har det bra med våre tre hjerter og de hårete nydelige dyra våre som vi ikke kunne vært foruten. Vi har ikke så mye tid til å ligge sammen, men det får vi ta igjen. Vi har faste jobber og penger til å betale regningene våre hver måned. Vi har tak over hodet og mat på bordet. Vi har det i grunn ganske så bra.
Men noen ganger får jeg for meg at jeg vil selge huset og kjøpe en båt vi kan bo på. Eller flytte til en vingård i Frankrike og la humla suse. Det er noe i meg som sier at det er nå vi skal følge drømmene våre. Om det er de små eller store drømmene, det spiller ikke noen rolle.
Livet er ikke så veldig langt, selv ikke engang om man får leve til man er hundre. Så noen ganger er det bare å leve ut sine drømmer, istedenfor å leve i de.
Både jeg og kjekken har snakket lenge om å starte med noe som har med mat og gjøre. Det er noe som interesserer oss begge på så utrolig mange måter. Så føler jeg at vi utfyller hverandre på det området. Han lager og jeg nyter. Så hjelper jeg han med de tingene han absolutt ikke kan.
Er det et sted vi henger og dingler til stadighet, så er det på kjøkkenet. Han har en fantasi uten sidestykke når det kommer til mat. Noen ganger så lurere jeg på hvor han får det fra. Når han står der på kjøkkenet med stjerner i øynene og lager ting jeg aldri har hørt om, det er da han lever, det er da han virkelig koser seg. Og som jeg sier til stadighet, den beste maten, den spiser jeg hjemme. Sånn er det bare.
Så etter altfor mye prat, så sa jeg at det er nå eller aldri. For det er jo faktisk sånn at noen ganger så må man tenke at det er nå eller aldri. Livet er for kort til å dvele for lenge over ting. For mens man dveler så går tiden, og den går fort.
Vi begynte å snuse litt på og kjøpe en foodtruck for en stund tilbake. Da det gir oss den friheten og muligheten vi ønsker i forhold til dette.
Vi tenker da at vi skal kunne leies inn til alt mulig der det er behov for mat. Vi kan stå på festivaler. Menyen kan skreddersys til ethvert arrangement vi eventuelt blir leid inn til. Så mulighetene er så utrolig mange. Så dette er virkelig spennende for oss. Og vogna, den er bare helt rå. Nesten like rå som mannen som skal stå inni og blomstre.
Jeg er så glad for at vi endelig har bestemt oss for dette, tror kjekken også er det. Jeg er så sykt takknemlig for de menneskene som er rundt oss som heier på oss. Dere som løfter oss når vi nøler. Tusen takk.
Nå får vi bare sitter her og glede oss til vogna kommer, og vi kan starte på noe nytt og spennende i vårt liv. For det blir gøy og utrolig spennende.
Ha en fin søndag 😉
Noen ganger har jeg så utrolig mye jeg skal skrive ned. Ikke bare her, men så mange andre ting jeg driver og skriver på.
Fortsett å lese «Det nytter jo ikke å tenke en tanke en gang.»
Jeg er glad for at jeg har slått meg fullstendig til ro med den jeg er. Og er utrolig glad i den velfungerende helårskroppen min, den jeg jevnt over passer sånn noenlunde godt på.
Strenge dietter, telling av kalorier, og sukkerfrie måneder er ikke noe for meg. Å jakte sommerkroppen så fort jula er over, er heller ikke noe jeg trakter etter. Syns det virker så innmari kjedelig for å være helt ærlig. Fortsett å lese «Helårskroppen min må ha noen regler»
Stort sett så føler jeg at jeg kommer langt med en positiv tankegang. Men noen ganger er disse positive tankene milevis unna hodet mitt.
Fortsett å lese «Når Burger King frister, da står det dårlig til»
