Det finnes en usedvanlig fin hage der ute et sted

Det finnes en usedvanlig fin hage der ute et sted.

Jeg vet den er der ute et sted, en usedvanlig fin hage. Men den kan være litt vanskelig å se, kanskje som spixpacken på Daniel sin mage.

For hundre år siden var Daniel litt som Blomter-Finn og stelte flittig med sin vakre oase, nå kan det kanskje se ut som om det bare var en fase.

Min første plen i livet var bare en ussel liten flekk, men det var nok til å gi meg evigvarende hageskrekk.

Så plen og blomster vil jeg egentlig ikke ha, men alt kom på rad og rekke uten at jeg engang sa ja.

Ansvaret lovet selvfølgelig  søtnosen Daniel å ta, det ansvaret har han tatt rennafart og løpt fort ifra.

Hender han tar gressklipperen og løper rund i full gallopp når han skjønner at han må, men det skal jo mye mer til enn som så.

Ikke noe stress sier han når han ser på meg som plages av min hageskrekk, som stadig må minne han på hva jeg en gang sa uten å være frekk.

Men det det finnes jo en usedvanlig fin hage ute der et sted, men gartneren henger dessverre ikke med.

En eng med løvetann kan det se ut som om det har blitt, og hvorfor sitter jeg her og føler at ansvaret bare er mitt?

Merkelig nok har vi noen planter igjen inne, stadig vekk må de gjenopplives. Det ser kanskje ikke helt ut som de trives.

Vi må bare innse at hagen ikke får det den trenger, Daniel har rett og slett ikke grønne fingre lenger.

Daniel er ugressblind, det har jeg endelig forstått. Så han klarer ikke helt å se hvor ille det har gått.

Mens jeg lukker mine lameller forsvinner en hage som en gang var så fin, enten jeg vil eller ikke så er den litt min.

20240904 173300 225x300 - Det finnes en usedvanlig fin hage der ute et sted

Ha en fin kveld med eller uten hage 😉

 

 

 

 

 

Jeg lurer på når det skal synke inn

Jeg lurer på når det skal synke inn.

Noe av det verste jeg vet er rot og kaos over hele linja. Merkelig nok består hele huset vår av rot og kaos. Eller det er i grunn ikke så merkelig, når resten av familien simpelthen elsker rot og kaos. I alle fall kan det virke sånn. Fortsett å lese «Jeg lurer på når det skal synke inn»

Daniel elsker skattene jeg ikke liker

Daniel elsker skattene jeg ikke liker.

Når Daniel ser skatter er det ofte skrot jeg ser, egentlig har vi ikke plass til noe mer. En hardbarka horder fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu, vi har masse plass, det er bare å stu.

Stadig finner nye skatter veien til vår garasje, i mitt ansikt kan du skimte aldri så liten grimase. Skrot så langt øyet kan se, jeg vet ikke om jeg skal grine eller le.

Daniel samler på alt han finner, men han merker sjeldent om noen vakre skatter forsvinner. Hvis jeg får ryddet de bort, kommer det nye ganske så fort.

En ryddig garasje kan jeg bare glemme, en horder fra Nelaug kan man jo aldri temme. Han elsker alle skattene jeg ikke liker, alt fra fine kopper til sjeldne spiker.

Vakre skatter eller bare skrot, en ting er sikkert det blir et evig kaos og skikkelig rot. Plankebiter, sjeldne spikre og kopper med skår, kanskje jeg skal pakke det inn å gi han det til jul i år?

Når jeg kvitter meg med en skatt kommer han tilbake med fem, kanskje noe han så for seg kunne ha passet i vårt hjem. Men noen ganger må jeg jo si nei, kan nok være han blir litt lei.

Jeg vil ikke ha flere skatter nå, men det kan horderen fra Nelaug ikke forstå. Han tenker bare mer, mer og atter mer. Men skrot er virkelig det eneste jeg ser. Stadig snubler jeg i en skatt ute i vår garasje, det er simpelthen ikke lenger noen passasje.

Skattene kommer og skattene går, rart jeg ikke har fått grått hår. Nå skal jeg ut å rydde noen skatter bort, lite merker han om jeg gjør det fort. Et skatteforbud skal jeg få på plass, kan tenke meg han syns jeg er litt kvass.

Ha en fin dag med skatter eller skrot, har man mye av alt blir det uansett bare rot;)

 

 

 

 

 

Ofte finner jeg rare ting jeg har skrevet

Et lite dikt skrevet for Daniel som elsker å bade.

Jeg elsker å bade i mitt kar, vasker han godt han som gjorde meg til far.

Skrubber grundig min flotte kropp og mitt tykke hår, beskuer fort mine slanke lår.

Altfor mye deilig skum og varmt vann, her ligger jeg, en skikkelig mannemann.

Marinerer meg lenge, time etter time, noen ganger helt i svime.

En ting er sikkert, jeg blir skikkelig ren. Er jo i utgangspunktet ganske så pen.

Ut jeg stiger av mitt flotte kar, i speilet jeg ser en kjekk og stram trebarnsfar.

Dufter nydelig godt, som en vakker Fiol. Kunne kanskje ha trengt litt sol.

En truse må jeg finne et eller annet sted, finner alltids noe å gå med.

Tapper aldri ut vannet  jeg har marinert meg i, Beate blir litt sur kan du si.

Er greit å ha litt vann om strømmen skulle gå, men det klarer selvfølgelig ikke hun å forstå.

Gleder meg til neste gang jeg skal legge meg i mitt fine kar, han må ofte vaskes, han som har gjort meg til far.

Ha en fin kveld 😉

 

 

 

 

 

Min favoritt i livet fyller 70 år i dag

Min favoritt i livet fyller 70 år i dag.

 

Kjære søte gamlemor, i dag kan vi kanskje si at du er gammel. Men bare litt. Heldigvis er du fortsatt ung til sinns, hvis vi ser bort fra tatoveringer og piercinger da. For når det kommer til det så er du en urgammel kjerring som ikke henger helt med. Men ellers er du som en ungfole i hodet på mange måter. Fortsett å lese «Min favoritt i livet fyller 70 år i dag»

Et irriterende surrehode med dårlig humor

Et irriterende surrehode med dårlig humor.

Det skal stort sett mye til for å få meg irritert og sur, men er det en som klarer det med glans så er det Daniel. Noen ganger er jeg bombesikker på at han går inn for det.

Når jeg sier jakka skal henge på knaggen så henger han den på stolen. Når jeg stadig vekk  må forklarer hva kurvene på vaskerommet er til ser han på meg som om jeg er fra en annen planet.

Han samler fortsatt på tomme doruller, men jeg har ennå ikke sett en eneste nydelig dorullnisse. Så jeg mistenker at han slenger de litt rund for å se om jeg blir litt muggen.

Når jeg har brukt mange kjedelige timer på å rydde og lage orden i alle skuffene på kjøkkenet så har jeg en følelse på at han går over like etterpå, bare for å lage litt kaos.

Enten så blir han stresset av orden, eller så går han «all in» bare for å irritere meg. Eller så er det kanskje litt av begge deler.

Det er ikke sjelden jeg drar meg i håret og spør meg selv hvordan i granskauen vi kan være så ulike.

Dårlig humor og latter.

Men det er jo ikke helsvart. Det er jo mye positivt med denne hunken fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu.

Er det noe jeg virkelig setter pris på så er det at han virkelig ikke tar seg selv så høytidelig. Det at han heller står alene med meningene sine heller enn å endre de etter hva som passer seg er også noe jeg virkelig verdsetter.

Er det en ting vi to deler, så er det sansen for særdeles dårlig humor. Og den dårlige humoren har nok vært limet i forholdet vårt når det har skrantet som verst. Så har han jo en egen evne til å vanne blomster.

Jeg elsker å finne på mye tull og fjas. Daniel er med på alt, enten han er klar over det eller ikke.

Har aldri følt på at han syns jeg er så veldig irriterende, men det er kanskje fordi jeg ikke er det. Maser og gnåler som om jeg skulle hatt tenner, men det er kanskje ikke så irriterende. For å være helt ærlig så tror jeg ikke han hører meg heller. Har en lite følelse av at han har selektiv hørsel, i alle fall i nærheten av meg.

Løfter meg på mange måter.

Livet er ikke svart-hvitt heldigvis. Det er en berg og dalbane av forskjellige følelser og øyeblikk. Det å være sur og irritert er så altoppslukende, ofte overskygger det mange andre fine ting.

Man må liksom niholde på de gode øyeblikkene og de gode følelsene, for det er jo de som skal ta deg igjennom de dårlige. Selv har jeg mistet taket mange ganger, men heldigvis ikke så lenge.

Daniel roter, roter og roter. Men innimellom all denne rotingen så løfter han meg. Bokstavlig talt så løfter han meg opp i lufta som om han aldri har gjort noe annet. Tror kanskje han syns det er litt tungt, men hva gjør vel det?

Uansett om han ser meg  i en harry varmedress fra Venaas eller helt uten en tråd så ser han på meg som om han syns jeg er den fineste han noen gang har sett. Han har alltid gitt meg følelsen av at jeg er fin, noe som kanskje er litt viktigere enn alt det kaoset han etterlater seg.

Holde fokuset i en hektisk hverdag.

Hold  fokuset på det som er positivt, selv hvor vanskelig det kan være.

I dag da jeg kom fra nattevakt og ble møtt av et vegg til vegg teppe av håndklær på badet oppe. Vegg til vegg teppe av tøy på vaskerommet. Et kjøkken som var ryddig of pent i Daniel sine øyne. Det var generelt et bomba kaos jevnt over det hele. Så jeg ble litt sur da jeg våknet.

Men det er kjedelig å være sur, både for meg selv og de rundt meg. Det spiser opp all energi og smitter dessverre ofte.

Men en sur megge kan jo lett bli bli igjen ho, må bare løftes litt.

Og hva er vel bedre for stemningen enn litt par yoga en stormfull onsdagskveld ?

Det ble litt løfting og andre gøyale ting. Og det fikk oss jammen på bedre humør alle sammen.

20240131 193033 300x225 - Et irriterende surrehode med dårlig humor 20240131 194427 300x225 - Et irriterende surrehode med dårlig humor 20240131 194705 300x225 - Et irriterende surrehode med dårlig humor

Ha en fin dag 😉

 

 

Vi må ta litt bedre vare på lærerne til barna våre

Vi må ta litt bedre vare på lærerne til barna våre.

En del lærere har skrevet noen dystre innlegg den siste tiden. Må helt ærlig si at jeg får vondt i magen og lurer på hvor vi er på vei. Fortsett å lese «Vi må ta litt bedre vare på lærerne til barna våre»