Kanskje jeg kommer til å angre

20190424 192003 1024x768 - Kanskje jeg kommer til å angre

Kanskje jeg kommer til å angre.

Jeg har gått med på noe, som jeg kanskje kommer til å angre på. Selv om jeg syns det er utrolig fint. Men om det er fint når du kombinerer det med Daniel Byberg, det er jeg jammen ikke helt sikker på. Er stygt redd for at angeren kommer snikende. Kanskje kommer den snikende sammen med malplasserte koppehåndkle, en paprika og annet koselig kaos.

Fortsett å lese «Kanskje jeg kommer til å angre»

Elsker koselig galskap

Elsker koselig galskap.

Helt siden jeg var liten har jeg alltid vært glad i litt galskap i hverdagen. Det gir meg overskudd når jeg føler meg sliten. Og er humøret dårlig, da er det aldri feil med litt koselig galskap. Det har blitt en del av livet mitt. Jeg kan aldri tro jeg hadde vært den samme uten. Tror nok livet mitt hadde vært litt kjedelig også. Jeg og koselig galskap, passer i grunn ganske godt sammen. Like godt som Kjekken og jeg.

Fortsett å lese «Elsker koselig galskap»

Jeg skal ikke løpe en meter engang

20190407 164419 e1554732042692 768x1024 - Jeg skal ikke løpe en meter engang

Jeg skal ikke løpe en meter engang.

Det er deilig å være i bevegelse, men det er jammen meg godt med en pause også. Men i går, vil jeg si at pausene var svært få. Jeg rakk så vidt det var å spise. Hele dagen gikk slag i slag fra morgenen til kveld. Og dagen var i grunn over før jeg visste ordet av det.

Fortsett å lese «Jeg skal ikke løpe en meter engang»

Blomster som ikke vannes

20190219 150953 e1554100165631 768x1024 - Blomster som ikke vannes

Blomster som ikke vannes.

Jeg har tidligere skrevet om mine kunskaper når det kommer til blomster og planter. Og den kunnskapen er ikke helt tilstedeværende, det har den aldri vært. Skal jo sies at jeg virkelig har prøvd, men kun inni hodet mitt tror jeg. Fordi resultatene har uteblitt gang på gang.

Fortsett å lese «Blomster som ikke vannes»

Jeg er jammen ikke helt sikker.

JQ3mSc1KQpqtz0cYPLiIA 1 e1553867362294 768x1024 - Jeg er jammen ikke helt sikker.

Jeg er jammen ikke helt sikker.

Når jeg sitter her hjemme og koser meg i sofaen, da er jeg skråsikker på en ting. Og det er at jeg skal klare å løpe maraton i Oslo om noen måneder. Men det er utrolig lett å tenke det. Hadde det bare vært like lett å gjennomføre det. Det er langt å løpe 42 kilometer, egentlig altfor langt. Men det er en sta jævel inni meg som sier jeg kan klare det. Og den sta jævelen, den tror jeg på. Stort sett i alle fall.

Fortsett å lese «Jeg er jammen ikke helt sikker.»

Jeg elsker det som er naturlig.

received 1027432874132421 768x1024 - Jeg elsker det som er naturlig.

Jeg elsker det som er naturlig.

Det er ingenting som er så fint som naturlig skjønnhet. Og den skjønnheten, den kan komme frem på så uendelig mange måter. Jeg elsker bilder som er tatt i øyeblikket, bilder som er ekte og forteller noe annet enn en nøye planlagt selfie.

Jeg blir trist av folk som fikser på alt de kan fikse på. Jeg tenker ofte på at vi selv hare tre hjerter, som sikkert kommer til å få slike tanker selv med tiden. Og jeg skal virkelig gjøre mitt for å hjelpe de på veien. Jeg elsker det som er naturlig, og det skal de vokse opp med. Naturlig og passe sunn, det er jo det jeg tror så sterkt på.

Naturlig flotte damer med issues.

Da vi var i Spania diskuterte vi jo alt mellom himmel og jord. Og da ble det jo pratet om kropp, utseende og issues. Selv var jeg fast bestemt på at jeg ikke hadde issues, men det klarte min ballerina in crime (Mai Linn) å overbevise meg om at jeg hadde. Så har jeg kanskje det da, men det har aldri vært der fokuset mitt har vært. Jeg prøver å fokusere på det jeg liker med meg selv. Og så minner jeg meg stadig på hvordan Daniel reagerer når han ser meg naken. Og den reaksjonen kunne nok gitt de fleste en liten bust av selvtillit. Jeg har lært meg hvor fokuset bør være, og det er vel det som gjør mine issues ganske så ubetydelige.

Men med denne kremen av damer, så tenker jeg at jeg håper de gjør som meg. Ser deg i speilet og ser det som er bra, fordi det er så mye som er bra. De er så utrolig flotte, alle på hver sin unike måte. Kanskje er issues en del av livet, men la de for all del komme i skyggen av alt det som er så bra. Og ingenting er vel som flotte damer i sin beste alder. Damer som lar issues være issues mens det naturlige får blomstre som bare det.

Naturlig skjønnhet på alle måter.

Kanskje jeg har lært mye av Daniel. Han er jo naturligheten selv. Naturisten også hvis han får litt for mye i promille. Han er i grunn ganske så naturlig pen og sånn passe digg. Selv til og med akkurat i det han snubler ut av senga om morgenen. Han er kanskje litt morgengretten, men det ser jeg lett forbi med det tempelet og det utseende han bærer rundt på.

Jeg elsker det som er naturlig, det kommer jeg alltid til å gjøre. Forhåpentligvis også når sinnarynkene får fotfeste i mitt ansikt. Men det vil jo tiden vise.

20190314 233320 e1553644389859 768x1024 - Jeg elsker det som er naturlig.

Ha en god natt 😉





Det ble litt spennende for å si det mildt.

20170218 131937 e1553550381762 768x1024 - Det ble litt spennende for å si det mildt.

Det ble litt spennende for å si det mildt.

Jeg kom meg hjem på morgenen i går, med bare så vidt det var. Jeg kjente at pulsen min steg mens rekkevidden på bilen sank. Og den sank usedvanlig fort. Og turen fra Brekka til Tvedestrand har aldri noen sinne vært så lang. Jeg prøvde å kjøre så effektivt som mulig, bremset mye der det var mulighet for det. For å være ærlig så tror jeg aldri jeg har bremset så mye som jeg gjorde på den turen i går. Bremsing fikk på en måte en ny mening. Jeg kan jo si at jeg bremset for å komme meg hjem. Og det var akkurat det jeg gjorde. Jeg må si at jeg var veldig glad at det kun var meg og den nesten utladede bilen min på veien akkurat da. Tror nemlig det kunne ha vært en liten fare for at noen kunne ha mistenk meg for fyllekjøring.

Var ikke helt sikker på om jeg kom meg hjem.

Etter en time i bilen på utsiden av Arendal båt og billakkering var tålmodigheten min slutt. Magen var sulten og frosten hadde satt seg skikkelig i kroppen. Jeg tenkte at det fikk briste eller bære. Så jeg koblet meg fra den elskverdige stikkontakten og spant avgårde i håp om å komme meg hjem.

Selv om jeg levde i håpet, så var jeg ikke sikker på om bilen holdt helt hjem. Jeg var forberedt på å gå, men tenkte det var greit å komme sånn cirka noenlunde hjem. Jeg hadde mest av alt bare lyst til å sove. Men jeg hadde en plan B, og det var hurtiglading på grisen. Men den planen gikk jo rett vest da jeg sto på grisen og det gikk opp for meg at hurtigladere, den lå hjemme.

Så med åtte kilometere igjen på «tanken» så bremset jeg meg ned til byen, i håp om å øke rekkevidden så mye som mulig. Men opp mot Glastadheia sank kilometerene fortere enn svint. Det ble litt spennende for å si det mildt. Men da jeg var på toppen, pustet jeg lettet ut. Det var da jeg skjønte at bilen kom til å holde helt hjem. Jeg var lettet, sola skinte og plutselig så følte jeg meg så utrolig glad og lettet. Jeg kom meg hjem, med tre kilometer igjen på «tanken». Enten så var det flasks , eller så var det dugelig bra beregnet.

Når hodet landet på puta.

Mett og varm fikk jeg krabbet meg opp i senga. Jeg la hodet på puta å tenkte på turen jeg hadde hatt hjem fra jobb. Jeg var så glad for at jeg befant meg i senga istedenfor at jeg vandret gatelangs på grunn av en utladet bil. Men det hadde jeg mest sannsynlig ikke gjort. For løsningsorientert som jeg er så hadde jeg nok ringt til papsen. Han sier jo stort sett aldri nei når gullungene trenger hjelp.

Takket for strømmen.

Det er kanskje ikke så ille å stjele litt strøm når man er i nød. Men det minste jeg kunne gjøre var jo å ringe for å takke. Så det fikk jeg gjort i dag. Jeg snakket med hyggelig mann som sikkert tenkte sitt. Så nå har jeg god samvittighet og fulladet bil som aldri skal gå tom for strøm. I alle fall ikke sammen med meg.

Ha en god kveld 😉

20190324 082456 1 e1553550512138 768x1024 - Det ble litt spennende for å si det mildt.




Trøtt men løsningsorientert

20190324 082510 e1553415345981 768x1024 - Trøtt men løsningsorientert

Trøtt men løsningsorientert.

Akkurat nå så skulle jeg ha vært hjemme. Men noe gikk galt da jeg akkurat kom tidsnok til jobb i går kveld. Etter en liten traumatisk tur i skogen før jobb og litt stress så var jeg kanskje ikke helt årvåken. Jeg satte bilen til lading, og snublet inn døra på jobb med godt mot for den kommende natta. Men lite visste jeg om at jeg hadde glemt å kontrollere en aldri så liten vesentlig ting, at bilen min faktisk ladet.  Den nye søte bilen som bare er søt når den er ladet. Laderen var i og alt så tilsynelatende perfekt ut, men så gikk det jo litt radig der jeg kom på jobb hesblesende uten et sekund å miste. Så glemte jeg og se at den faktisk ladet, og det var litt dumt, jeg skjønner det nå.

Femten kilometer ja, det var ikke mye.

Jeg satt meg i bilen og tenkte at det skulle blir sabla godt å komme hjem til en deilig dusj og senga. Jeg kjørte avgårde med radioen akkurat passelig høyt. Jeg lente meg tilbake og lot tankene fly.

Men da jeg hadde kjørt en liten stund, kanskje fem minutter eller noe. Da så jeg at bilen var nær ved å gå tom for strøm, femten kilometer igjen var det jeg kunne se med mine trøtte øyne. Det var jo ikke så veldig mye. Jeg begynte å tenke, hva pokker skulle jeg gjøre? Skulle jeg stoppe ved et hus og be om å få lade bilen, skulle jeg satse på at det holdt? Noe det absolutt ikke hadde gjort. Og mens jeg tenkte så kjørte jeg, og femten kilometer ble til åtte. Da kjente jeg at jeg ble litt svett i panna. Jeg stoppet bilen for å tenke, men ble ikke noe særlig mye klokere. Jeg visste jeg måtte lade, men jeg visste bar ikke hvor.

En løsningsorientert trøtting med flaks.

Jeg visste at Arendal båt og billakkering lå på brekka, og tenkte kanskje at det var en stikkontakt å oppdrive der. Jeg visste det var en sjanse å ta, men hva annet skulle jeg gjøre. Det fristet lite å banke på dørene til andre som kanskje sov, selv om jeg hadde gjort det om det var den eneste utveien. Og med fire kilometer igjen på «tanken» så svingte jeg inn der hvor Arendal båt og billakkering ligger. Og så ser jeg jammen det jeg leter etter med det samme, høyt oppe på veggen der er det en stikkontakt. Og aldri noen sinne har jeg følt en slik enorm glede over å se en stikkontakt før. Jeg ble så lettet og glad, selv om jeg visste det ville ta litt tid. Men jeg visste at jag ikke hadde noen valg, så det bare å få tiden til å gå mens bilen ladet i snilefart.


Følelsen av å være litt kriminell og veldig kald.

Så nå sitter jeg her og føler jeg er litt småkriminell, men jeg sjeler jo bare litt strøm. Og i morgen skal jeg ringe å takke for strømmen. Men nå vil jeg bare få ladet den nok til at jeg kan komme meg hjem. Jeg er trøtt, kald og sulten. Så jeg gleder meg til å komme meg hjem, ekstra mye i dag. Og jeg må jo dra litt på smilebåndet for dette ser litt teit ut. Men det kunne vært verre, nå kommer jeg meg i alle fall hjem forhåpentligvis. Må bare lade litt til, så er jeg på hjula igjen som om ingenting har skjedd. 

Og det er mulig at jeg kanskje kommer til å sjekke at bilen faktisk lader heretter. Greit at jeg klarer meg uten strøm på mobilen, men det er ikke helt det samme.

Ha en god dag 🙂 god natt 🙂

20190324 082450 e1553415267774 768x1024 - Trøtt men løsningsorientert
- Trøtt men løsningsorientert