Like verdifull selv uten dyre merkeklær.

Vi har jobbet hardt opp igjennom årene med å overføre gode verdier til barna våre. Føler det har gått ganske så greit på enkelte områder, men det er jammen ikke lett i den verden vi lever i. En verden der man tydeligvis ikke er bra nok som man er.

En ting de alltid har fått være vitne til er to foreldre som er tilfreds akkurat som de er.

Føler jeg og Daniel har akkurat samme tankegangen der. Det er ingen som takker oss når vi en gang ligger i grava og har brukt hele livet vårt til å strebe etter det uoppnåelige. Så det har vi aldri hatt noe interesse av.

Så jeg håper vi klarer å lære ungene våre det samme. Men det er ikke så lett i det samfunnet vi lever i. Der mange dessverre ikke føler seg verdifulle nok uten dyre merkeklær. Merkeklær de egentlig ikke har råd til selv. Der de aldri føler de er gode nok, verken på den ene eller andre måten.

Men hvordan i alle dager skal barna våre føle seg verdifulle nok hvis vi voksne ikke gjør det? Hvis vi som voksne streber etter det perfekte dag ut og dag inn.

Hatt mange samtaler rundt dette.

Det er ikke lett å være ung i dag, men det kan virke som om mange syns det er like vanskelig å være voksen.

Følelsen av det å være mislykket kommer nok snikende på mange. Den fester seg fast og blir bare sterkere og sterkere med tiden.  Og helt uten å vite det, dyrkes den av alt rundt oss.

Vi har pratet mye med våre barn om dette. Spesielt vårt eldste hjerte. Vi har stadig fortalt henne at hun er akkurat like verdifull selv uten dyre merkeklær. Nydelig og vakker selv uten sminke. Men usikker på om hun tror helt på dette selv. Noe jeg syns er så inderlig trist. Vi skal virkelig gjøre så godt vi kan for å overbevise henne.

For hun er god nok, mer enn god nok. Snill som dagen er lang og full av omsorg. Oppfører seg eksemplarisk når det kommer til det meste. Roter mer enn pappaen sin, men det er jo et kapittel for seg selv.

Om hun er litt usikker på at hun er mer en god akkurat der hun er i livet nå, så er håpet at hun vil klare å tro på det. Tro på det og aldri tvile.

En genser er en genser.

Ofte når vi prater om dette med merkeklær får jeg spørsmål om hvorfor jeg selv kjøper dyre ting. Noe jeg sjelden gjør. Men forskjellen er jo at jeg vet jeg er like verdifull uten dyre ting. Trenger ikke en dyr genser for å passe inn eller for å bli godtatt.

Så hvis jeg en sjelden gang kjøper noe som er dyrt og tilfeldigvis er et hipt merke så er det fordi jeg liker plagget i seg selv.

Men dessverre for disse unge håpefulle så er det nok mer det at det er et  merke som er det viktigste, det får de til å føle seg verdifulle. Først når de pakker kroppen sin inn i dyre merkeklær, det er da de føler de er verdt noe.

Det er veldig trist, fordi de er akkurat like verdifulle selv uten merkeklær. Skulle så inderlig ønske de visste det.

Det er vel vår jobb som voksne å få disse fine unge menneskene til å tro på dette. Det kan nok være en liten kamp, men den kampen er virkelig verdt å ta.

Ha en strålende fin søndag 😉