Hvorfor er mitt hus så ramponert?
På innsiden av min inngangsdøra ligger skoa strødd, jeg tenker bare «jævla kødd». Så snubler jeg i noe faens dritt, og det jeg vet er at det ikke er mitt. Fortsett å lese «Hvorfor er mitt hus så ramponert»
Kategori: Blogg
Fra samme planet er vi garantert ikke.
Fra samme planet er vi garantert ikke.
Et kaotisk hus gir Daniel indre ro, det ser du lett i hvordan han snubler av seg sine lekre sko. Han elsker å lete etter alt han eier, hver gang han finne noe føler han det kanskje som en seier.
Tror helt seriøst han elsker å lete etter tøy, skjønner jo ikke at han synes det er så gøy. Han slenger alt tøyet rundt i huset, i garasjen og i hagen. Det han ofte finner når han leter er utvaskede t-skjorter som strammer over magen.
Ryddige rom er bare noe fullstendig tull, kaos over hele linja er jo virkelig helt gull. Kan virke som om kaos er noe den halvtamme nelaugingen virkelig digger, selv når han ikke engang vet hvor bilnøklene ligger.
I kjøleskapet er det ingenting som har en fast plass, hvis jeg spør hvorfor osten ligger i melskuffen kan det hende han blir litt kvass. Han tenker kanskje at det kan skyldes noen andre, men med alt det rare han gjør er det bare en vi kan klandre.
Alt det rare han finner på er ikke til å tro, et aldri så lite batteri i fryseboksen eller to. Når han har vært på tokt så er det ingen logisk forklaring på hvor enkelte ting kan finnes, hvis du spør han så er det heller ikke noe han helt klarer å minnes.
Han mener virkelig han elsker orden og alt av system, men på sin kaotiske måte. For meg er han sin oppfatning av orden og system en stor og mørk gåte. Kaos er tydeligvis orden og system, og han skjønner virkelig ikke mitt problem.
Med teltplugger og stenger i stolen ved min side innser jeg at tålmodigheten skranter, kaoset han spiser meg opp fra alle kanter. Har egentlig teltplugger og stenger noe i en stol å gjøre? Spør jeg systemkongen selv er det garantert en logisk forklaring jeg kan få høre.
Håper alle får en ryddig kveld 😉
Endelig var det oss to igjen da
Endelig var det oss to igen da.
Jeg sier det bare, endelig kom snøen så hvit og fin. Da er jeg så glad for at måking med sørlandsskuffa er favoritthobbyen min. Jeg elsker det rett og slett, det gjør meg så sykt lykkelig og ganske svett.
Når snøen bøtter ned helt uten stans kjenner jeg på ren lykke, selv om jeg vet jeg må måke et rimelig stort stykke. Jeg måker og kjenner på den største gleden i min kropp. Tenker bare, kjære snø, vær så snill aldri stopp.
Sørlandskuffa elsker jeg virkelig høyt, den er så god og den tåler en støyt. Snølass på snølass måker jeg med en glede så stor, på de verste vinterdagene er jeg så enormt glad for at det er her i Norge jeg bor.
Hva er vel livet uten enorme mengder blaut snø tung som bly, jeg kjenner simpelthen at det nesten gjør meg litt kry. Jeg fryder meg hvert minste lille minutt, sørlandsskuffa og meg, det er virkelig krutt.
Selv når jeg kjører meg dønn fast med min søte bil, tar jeg det hele med et stort smil. Jeg finner frem spaden og begynner å grave, tenker bare at enorme mengder snø er en vanvittig stor gave.
Håper det snør til sommeren står for tur, hvis ikke blir jeg muligens bitte litt sur. Jeg elsker mengder på mengder med snø i tillegg til en iskald storm, da kjenner jeg på en lykke som er så enorm.
Nå skal jeg beundre snøen fra mitt varme hus, sannheten er at om vinteren faller alt i grus. Sørlandsskuffa og enorme mengder snø gir meg selvfølgelig ingen glede, kanskje vi heller skal kalle det en form for hellig vrede.
God vinter 😉
En mann med manflu gjør meg dårlig
En mann med manflu gjør meg dårlig.
Vinteren er her med kulde, snø og den forbanna manfluen. Daniel klager sin nød til meg som er fruen. Men han får ikke særlig mye sympati, på skalaen over hvor vondt han har svarer han alltid ti.
Manflu er en grusom ting å få i hus, da faller virkelig alt i grus. Det er tungt bare det å gå på do, og helst bør han ligge helt i ro.
Han søker litt sympati fra meg, men da tar jeg rennafart og løper min vei. Jeg kan høre han kvine i det fjerne, og jeg blir helt susete og ør i min hjerne.
Jeg skulle kanskje ha dullet bare bittelitt, kan kanskje virke som om jeg ikke bryr meg en dritt. Men jeg bryr meg jo innerst inne, og ber en bønn hver dag for at manfluen skal forsvinne.
Håper min bønn blir hørt snart, fort som fy, hvis ikke tror jeg at jeg må søke ly. For en mann med manflu gjør meg skikkelig dårlig, og den kommer ikke bare en gang årlig.
Men natta gjør nok under for hans kropp, i morgen så føler han seg kanskje helt topp. Optimistisk må man jo kanskje være, vil jo det beste for min kjære.
God natt 😉
Frykten for bjørn og elg skal ikke stoppe meg
Frykten for elg og bjørn skal ikke stoppe meg.
Jeg tror det har bodd en Lars Monsen i meg hele livet, har bare ikke fått dyrket den siden av meg like mye som jeg skulle ønske. Fortsett å lese «Frykten for bjørn og elg skal ikke stoppe meg»
Skjønner jo at jeg må bli sterkere
Skjønner jo at jeg må bli sterkere.
I mange år har jeg gått og drømt om å delta på hinderløpet Toughest i Oslo. Har ofte tenkt på den deilige følelsen av å snuble inn i mål heldekket av gjørme på toppen av Holmenkollen. Fortsett å lese «Skjønner jo at jeg må bli sterkere»
Gleder meg allerede til neste gang
Gleder meg allerede til neste gang.
Nylig var vi to uker i Spania, to deilige uker på mange måter. Sol, bading og altfor mye av god mat og drikke. Sammen med noen av favorittene i livet mitt. Fortsett å lese «Gleder meg allerede til neste gang»
For en gøy men hektisk sommer det har vært
For en gøy men hektisk sommer det har vært.
Er det en ting jeg føler jeg har hatt lite av i sommer, så er det dødtid. Kan ikke huske jeg har kjedet meg et sekund. Fortsett å lese «For en gøy men hektisk sommer det har vært»
Hvor blir det av sommeren, sola og varmen
Hvor ble det av sommeren, sola og varmen?
Jeg sitter her i min vakre bikini og fryser, jeg hoster harker og nyser. Sommeren er her og jeg har ryddet bort mine slalomski, men gradestokken har såvidt bikket ti. Fortsett å lese «Hvor blir det av sommeren, sola og varmen»
Jeg lurer på når det skal synke inn
Jeg lurer på når det skal synke inn.
Noe av det verste jeg vet er rot og kaos over hele linja. Merkelig nok består hele huset vår av rot og kaos. Eller det er i grunn ikke så merkelig, når resten av familien simpelthen elsker rot og kaos. I alle fall kan det virke sånn. Fortsett å lese «Jeg lurer på når det skal synke inn»