Dørstokkmila puster meg i nakken

20200612 190941 225x300 - Dørstokkmila puster meg i nakken

Dørstokkmila puster meg i nakken.

At aktivitet er sunt er vel noe de fleste  av oss vet. Og alle har vi godt av litt aktivitet i hverdagen, enten på den ene eller den andre måten.

Selv har jeg vært glad i forskellige former for trening store deler av livet mitt. Og jeg er ikke akkurat noe mindre glad i det nå som jeg nesten har blitt voksen. Fortsett å lese «Dørstokkmila puster meg i nakken»

Makan til frekkhet

Makan til frekkhet.

Om folk tror på Gud, julenissen eller andre ting så har ikke jeg noe med å blande meg i det. Man må respektere hverandre og heller godta at vi er forskjellige. Godta at vi har forskjellig tro og forskjellige meninger om ting her i livet. Så lenge man er grei med andre og oppfører seg fint, så er det ingen som skal blande seg inn i andres business.

Fortsett å lese «Makan til frekkhet»

En eviglang oppoverbakke.

En evig lang oppoverbakke.

Stort sett så syns jeg det er nydelig og komme meg ut. Uansett hvor trøtt og sliten jeg kan føle meg, så vet jeg at en tur i skogen kan gjøre underverker. Og stort sett så gir det meg masse energi og glede, selv de dagene jeg må overtale meg selv for å kommer meg over dørstokken.

Men en sjelden gang, slik som i går, så føltes hele turen som en evig lang oppoverbakke. Og for å toppe det hele så føltes det som om jeg løp i sterk motvind, selv om jeg vet at det helt vindstille og fint. Beina var tunge som tømmerstokker og skoa gnagde. Jeg skinte ikke akkurat om kapp med sola der jeg drømte om sofaen og sjokoladeplata i kjøleskapet.

Fortsett å lese «En eviglang oppoverbakke.»

Er jo greit å ha det litt på stell

Er jo greit å ha det litt på stell.

Før i tiden da jeg var ung, hadde jeg stort sett alt på stell. Men nå er det andre boller, for å si det mildt. Her i huset er det absolutt ikke alltid på stell, og jeg har på en måte akseptert at det er sånn det er. Men noen ganger så blir jeg så stresset og sur, at det går helt rundt for meg. Hvis alt blir kaos i hjemmet, blir det kaos i hodet mitt også. Men hvis jeg klarer å ha et noenlunde system, så klarer jeg å holde hodet kaldt. Og jeg har jo skjønt at det går an å ha system i rotet. Og hvis Daniel da kan klare å la være å rote i systemet, da klarer vi oss. Men det er ikke alltid han klarer.

Fortsett å lese «Er jo greit å ha det litt på stell»

Nei nei nei, ikke se på meg.

Nei nei nei, ikke se på meg.

Jeg elsker krangling, det er noe av det beste jeg vet. Så når våre tre hjerter krangler, så tar jeg det med et smil om munnen. Spesielt når jeg ikke har mulighet til å trekke meg unna. Når ungene krangler for alt og ingenting, når de finner på ting de kan krangle om. Da tenker jeg bare, at jeg elsker mammarollen til det fulle, og at ingenting kan gjøre meg drit lei og sur. Jeg smiler, og livet mitt er spesielt rosenrødt akkurat i slike øyeblikk.

Ikke hele sannheten.

Fortsett å lese «Nei nei nei, ikke se på meg.»

Tre spesielle gjester og en kjekk kokk

Tre spesielle gjester og en kjekk kokk.

Jeg og Daniel er jevn over glad i å ha folk på middag. Heldigvis for meg, så er Daniel sine ferdigheter på kjøkkenet noe helt annet enn på vaskerommet. Og heldigvis for han, så er jeg en reser til å rydde underveis. For stort sett så lager han mat med hele kroppen. Noen ganger kan det se ut som om han har kombinert backflip med matlaging. Og da kan det bli katastrofalt hvis jeg ikke passer på å få unna ting.

I går hadde gamlingene invitert seg selv på middag. Og jeg så mitt snitt til å invitere Kjellaug som jeg er så glad i, som egentlig heter Kjell. Så i går var vi så heldige å ha besøk av tre spesielle gjester.

Fortsett å lese «Tre spesielle gjester og en kjekk kokk»

Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon

Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon.

Nå sitter jeg her, stapp mett på kake. Spiste muligens noen stykker etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg hadde fått nok. Men som sikkert så mange vet, så kan det være litt vrient å stoppe i tide. Særlig når det er en skikkelig god kake som bare ligger der og roper på meg.  Da klarer i alle fall ikke kakemonsteret på Glastadheia å begrense seg.

Fortsett å lese «Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon»