Nei nei nei, ikke se på meg.

Nei nei nei, ikke se på meg.

Jeg elsker krangling, det er noe av det beste jeg vet. Så når våre tre hjerter krangler, så tar jeg det med et smil om munnen. Spesielt når jeg ikke har mulighet til å trekke meg unna. Når ungene krangler for alt og ingenting, når de finner på ting de kan krangle om. Da tenker jeg bare, at jeg elsker mammarollen til det fulle, og at ingenting kan gjøre meg drit lei og sur. Jeg smiler, og livet mitt er spesielt rosenrødt akkurat i slike øyeblikk.

Ikke hele sannheten.

Fortsett å lese «Nei nei nei, ikke se på meg.»

Tre spesielle gjester og en kjekk kokk

Tre spesielle gjester og en kjekk kokk.

Jeg og Daniel er jevn over glad i å ha folk på middag. Heldigvis for meg, så er Daniel sine ferdigheter på kjøkkenet noe helt annet enn på vaskerommet. Og heldigvis for han, så er jeg en reser til å rydde underveis. For stort sett så lager han mat med hele kroppen. Noen ganger kan det se ut som om han har kombinert backflip med matlaging. Og da kan det bli katastrofalt hvis jeg ikke passer på å få unna ting.

I går hadde gamlingene invitert seg selv på middag. Og jeg så mitt snitt til å invitere Kjellaug som jeg er så glad i, som egentlig heter Kjell. Så i går var vi så heldige å ha besøk av tre spesielle gjester.

Fortsett å lese «Tre spesielle gjester og en kjekk kokk»

Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon

Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon.

Nå sitter jeg her, stapp mett på kake. Spiste muligens noen stykker etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg hadde fått nok. Men som sikkert så mange vet, så kan det være litt vrient å stoppe i tide. Særlig når det er en skikkelig god kake som bare ligger der og roper på meg.  Da klarer i alle fall ikke kakemonsteret på Glastadheia å begrense seg.

Fortsett å lese «Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon»

Stolt, lettet og usedvanlig glad

Stolt, lettet og usedvanlig glad.

Endelig, etter langt om lenge så kom jeg i mål. Jeg har endelig strikket en genser, fiks ferdig. Det er ikke en gang så mye som en løs tråd som henger og slenger. En fin genser med ekstra lange armer, som passer for meg med meter på meter med armer. Og, selv om den ikke er perfekt, så er det i grunn ganske fin. Og jeg kan skryte på meg at jeg endelig har strikket en genser.

Raglan, hvem er det tro?

Fortsett å lese «Stolt, lettet og usedvanlig glad»

Det var noe jeg skulle huske tror jeg

Det var noe jeg skulle huske tror jeg.

Jeg glemmer mye, noen ganger så føles det som om jeg glemmer alt. Men jeg gjør jo ikke det, men det er den følelsen. Den følelsen av at alt blir glemt, alt det jeg skulle huske. Det fordufter i hjernen, og blir borte som om det aldri engang hadde vært der.

Kan vel ikke være nødvendig å skrive ting ned?

Fortsett å lese «Det var noe jeg skulle huske tror jeg»

Det ble litt for mye ansvar for oss

Det ble litt for mye ansvar for oss.

Vi voksne har som oftest ansvar for mye, og stort sett så går det i grunn ganske greit. Jeg føler i alle fall det selv. Kanskje noen ting blir overlatt til seg selv, men da er det kanskje snakk om litt mer uviktige ting.

Er det noe som forsømmes her i huset så er det blomster og planter. Noen dør før de har kommet i hus, andre overlever noen uker, kanskje bare noen dager. Vi vanner de noen ganger når vi får tid, hvis vi husker det. Men det er ikke sikkert vi gjør det. Eller så husker vi det kanskje begge to, så mulig det blir for mye vann. For vi kommuniserer aldri når det kommer til blomster og planter. Kanskje derfor vi ikke har så veldig mange. Vi har på en måte skjønt at det ikke er vår sterke siden.

Jeg må jo være ærlig å si at jeg er glad for at Daniel er flinkere til å vanne blomsten min, enn den i vinduskarmen, for den ser litt halvdød ut nå.

Nydelige sommerblomster og et enormt ansvar.

Fortsett å lese «Det ble litt for mye ansvar for oss»

Redselen for å bli skadet ble litt for stor

Redselen for å bli skadet ble litt for stor.

Redsel kan ofte komme i veien for enkelte ting her i livet. Og noen ganger, så er det kanskje like greit. For når det er en reell fare for at man faktisk kan komme til skade, da vil jeg faktisk påstå at det innimellom kan være positivt med redsel.

Skjermbilde 2019 02 03 kl. 21.46.08 300x134 - Redselen for å bli skadet ble litt for stor
Fristet ikke så veldig med farlig yoga.

Fortsett å lese «Redselen for å bli skadet ble litt for stor»

Gleder meg til et par rolige shots med «gutta»

Gleder meg til et par rolige shots med «gutta».

Snø og vinter det er fin det altså, og da mener jeg virkelig fint. Men jeg må si at jeg tar meg selv i å drømme om sol og sommer, og ikke minst våren. Den deilige våren som kommer og puster nytt liv oss. Alle oss som kanskje føler at vi er en smule livløse etter en lang og kald vinter. Men før vinteren slipper taket skikkelig  her i Norge, så er jeg klar til noen dager i Spania om ikke så altfor lenge. Må si jeg gleder meg til et par rolig shots med «gutta», det kan ikke bli annet en bra.

IMG 1767 e1549201722727 225x300 - Gleder meg til et par rolige shots med "gutta"O99AYsFlRcaDReHviby8Hw e1549201414204 225x300 - Gleder meg til et par rolige shots med "gutta"

Løpejenteneboys på treningstur med noget attåt.

Fortsett å lese «Gleder meg til et par rolige shots med «gutta»»

Single sokker så langt øyet kan se

Single sokker så langt øyet kan se.

Her i huset skiller sokkene seg ganske raskt, noen ganger så skiller de seg med det samme vi får de i hus. Det hender de finner sammen igjen, men da mest sannsynlig bare midlertidig. For om holder de sammen over lengre tid, så hører det til sjeldenheten. Så her i huset kan man kanskje si at vi er omringet av single sokker som sliter med å holde seg til partneren sin.

Single sokker søker livslangt forhold.

Haugen med single sokker vokser fort, og den er vanskelig å holde styr på. De dukker opp over alt, og noen ganger på de mest utenkelige stedene. Jeg kan finne sokker i fryseren og i kjøleskapet. Fortsett å lese «Single sokker så langt øyet kan se»

Nesten voksen og mørkeredd

Nesten voksen og mørkeredd.

Jeg har alltid vært redd for mørket, helt siden jeg var liten. Jeg vet ikke om det er noen spesiell grunn til at jeg har blitt redd, eller om jeg rett og slett er født sånn. Men redselen den har vært der så lenge jeg kan huske, selv om jeg kanskje innerst inne vet at det ikke er noe å være redd for. Når jeg blir redd i mørket er det ofte for urealistiske ting. Ting som blir hundre prosent realistisk for meg i mørket. Fortsett å lese «Nesten voksen og mørkeredd»