Det var noe jeg skulle huske tror jeg.
Jeg glemmer mye, noen ganger så føles det som om jeg glemmer alt. Men jeg gjør jo ikke det, men det er den følelsen. Den følelsen av at alt blir glemt, alt det jeg skulle huske. Det fordufter i hjernen, og blir borte som om det aldri engang hadde vært der.
Kan vel ikke være nødvendig å skrive ting ned?
Det slår meg noen ganger, at jeg bør skrive ting ned. Men akkurat i øyeblikket er jeg overbevist om at det ikke kan være nødvendig. Selv om jeg kjenner tvilen kommer som trykket nedover ørene på meg. Og hvis jeg er så lur at jeg faktisk skriver det ned, da kan du være sikker på at jeg glemmer hvor. Og mobilen min, den er ofte tom for strøm eller utenfor rekkevidde.
Det forsvinner i et virrvarr av kaos.
Jeg glemmer, husker også glemmer jeg det igjen. Men jeg er ikke glemsk. Jeg glemmer ting fordi alt bare er et virrvarr av kaos som jeg skal huske. Et virrvarr som suser rundt oppi hodet på meg, som bidrar til at jeg glemmer ting jeg egentlig burde ha husket.
Tanken slår meg ofte.
Jeg føler det ofte på meg, hvis det er noe jeg har glemt. Men kommer ikke på det, i alle fall ikke hvis jeg prøver for hardt å huske det. Jeg lever ofte i håpet om at jeg kommer på det før det er for sent.
Som regel, akkurat tidsnok.
Som regel går det opp et lys for meg, og ofte i grevens tid. Da kommer jeg på det jeg hadde glemt. Akkurat tidsnok til at det ikke får noen særlig stor betydning. Jeg glemte det, men ikke lenge nok. Det skaper litt stress og røde kinn, fordi jeg ikke kom på det litt før. Men spiller det noe rolle så lenge vi nailer det sånn ca akkurat.
Men noen ganger, kommer jeg på ting litt for sent. Fordi jeg blir minnet på det av andre, eller finner en bortkommen lapp i buksa til Daniel. Men da må jeg lene meg tilbake, og tenke at sånn er det bare. Hjernen min har begrenset kapasitet, og jeg gjør så godt jeg kan. Ønsker meg i grunn litt mer lagringsplass til bursdagen min.
I dag var det noe jeg skulle huske tror jeg, men husker ikke helt hva.
Ha en fin dag 😉