Ikke helt Lars Monsen.
Vi har lenge pratet om å dra på tur i den norske naturen. Men kan ikke akkurat skryte av at det har blitt så veldig mye av det. Men det handler jo egentlig bare om å få ut fingeren. Selv om vi ikke akkurat har flust med tid, så er ikke det en unnskyldning i seg selv.
Så i helga fikk vi ut fingeren og dro på tur med Ingeborg og Oddis. De har vært litt i de samme «Lars Monsen» tankene som oss tror jeg. De hadde sekken klar, nesten før vi i det hele tatt hadde spurt de.
Og selv om planen var en spektakulær tur til vakre Trolltunga, så var det god stemning i gjengen selv om det ble en noe annerledes tur.
Uvær og skredfare på Trolltunga fristet lite for uerfarne nybegynnere som oss. Så planen ble en aldri så lite spasertur fra Nissedal til Felle. Vi lurte litt på om det holdt å gå fra Gautefall til Felle, men Daniel mente det var litt i snaueste laget. Så da ble det slik som han ville.
En treg men fin start.
Planen var å dra kl 12 på fredagen. Men da jeg våknet etter to timer søvn etter fjerde nattevakt, så skjønte jeg fort at det ikke kom til å gå. Det så ut som om apekatter og gorillaer hadde fått leke fritt på kjøkkenet. Og svært lite var klart til avreise. Daniel hadde forsikret meg om at jeg bare kunne stå opp å gjøre meg klar til å dra. Men slik ble det ikke akkurat. Men vi kom oss omsider avgårde, da noen timer etter skjema.
Da vi endelig trasket innover i skogen var stemningen upåklagelig god. Friluftsfølelsen kom over oss der vi gikk med hver vår sekk som mest sannsynlig var litt i tungeste laget. Ailo var gira som aldri før, og var vel så glad som oss for at vi endelig hadde startet på vår tur.
Første økten på syv kilometer gikk i grunn ganske fint. Men det var jo tungt, og jeg følte kroppen gikk litt på tomgang. Men det var mye flott å se på, og ikke minst hyggelig selskap.
Vi fant oss et sted for å sette opp telt før det ble for mørkt. Fyrte opp et bål og fikk fart på primusen. Vi kunne kanskje har gjort det enkelt i forhold til mat. Men en hjemmelaget burger i det fri smakte fortreffelig. Så vi koste oss med god mat og god drikke midt ute i skogen der et sted. Da kvelden var på hell krøp vi inn i hvert vårt telt i håp om å få oss en skikkelig god natt med søvn.
Etter en forholdsvis fin og regnfull natt, stod vi opp klokken ti alle sammen. Spiste en deilig frokost og tok livet med knusende ro. Mette og forholdsvis uthvilte tok vi fatt på turen videre. Alle fire var vel omtrent like motiverte som Ailo.
Gautefall neste.
Planen var å gå vider til Gautefall før vi tok oss en skikkelig pause. Noen tissepauser og drikkepauser ble det. Men følte ikke akkurat at vi lå på latsiden. Er i alle fall ikke noe å kimse av, å gå slik i skogen med en tung sekk på ryggen. Opp og ned, søle og gjørme. Kilometer på kilometer.
Slitene og møkkete kom vi oss til Gautefall etter å ha trasket og gått ca en mil. Alle var vi klare for en lang og deilig pause. Og kan ikke si at det kunne ha blitt så mye bedre da vi bestemte oss for å ta en burger og en kald en på Ski Lodge Gautefall.
Vi satt der og nøt maten, ølen, pausen og livet. Litt Lars Monsen alle fire. Men motivasjonen for turen videre var litt delt. Tiden var ikke helt på vår side.
Men vi kom oss avgårde. Litt for mette og i grunn ganske slitne, selv etter en lang og god pause. Så trasket vi der med Ailo i spissen. Stemningen var i grunn forholdsvis god, og praten gikk litt fra og til.
Det er i motbakker det går oppover.
Noen slitne, og andre ikke. Og når man ikke føler det går oppover i verken motbakker eller i andre bakker, da er det kanskje ikke så lett å finne motivasjonen. Så turen vår fikk en rask endring etter ca fire kilometer gåing, uten å utdype det noe særlig.
Så planen om å gå helt til Felle ble endret midt inni skogen der et sted. Vi fant et nydelig vann og en liten strand hvor vi fant ut vi skulle campe for natta. Så ble vi etterhvert enige om å gå tilbake til Gautefall dagen etter. Vi lå jo ikke akkurat så godt an i forhold til tiden.
Og heldigvis for oss så har jeg en snill svigerfar som sa ja til å frakte guttaboys fra Gautefall til Nissedal, for å hente bilen vår.
Så da kunne vi senke skuldrene, campe den siste natta. Vi kunne rett og slett nyte tiden litt istedenfor å begynne og stresse med turen videre på grunn av tiden.
Og det ble en koselig kveld, med bading, bål og nydelig mat. Og selvfølgelig så var det skikkelig mat på menyen.
Rett før himmelen åpnet seg hadde vi fått pakket oss inn i hvert vårt telt for siste natta på turen. Og selv om jeg ikke kan si at jeg sov helt fantastisk, så var det ikke så aller verst.
Pakke lett hørte jeg noen sa.
Vi fant vel ut at vi burde vært litt lurere i forhold til pakkingen. Kanskje nøye oss med enkel mat og vann fra bekken. Vi var vel ikke helt Lars Monsen når det kom til maten. Kanskje noe å tenke på til neste gang.
Men siste rest av turen på vei tilbake til Gautefall gikk lekende lett for oss alle. Daniel danset avgårde som en ballerina med en gigastor sekk på ryggen. Oddis og Ingeborg var lette på tå som bare det. Og selv med gnagsår på kragebeina, så var ikke sekken så ille den siste biten.
En liten koselig kaffepause på hytta til Bente og Jakob som tok i mot fire gjørmete trøttinger med åpne armer før Bjørnar kom for å hente guttboys.
Og mens guttaboys hentet bilen, så trasket Ingeborg, Ailo og jeg like greit syv kilometer til, uten sekk vel og merke. Og det var i grunn ganske godt.
En fin lærerik tur.
Men alt i alt, en fantastisk fin tur. Men vi har litt å lære i forhold til pakking. Og kanskje vi ikke bør gape over for mye, for det er fort gjort for en ivrig sjel. Men håper det blir en tur om ikke så altfor lenge, hvis Daniel ikke har vakt da selvfølgelig.
Ha en fin dag;)