Kanskje en rar drøm

Kanskje en rar drøm?

Jeg har mange drømmer, noen store og mange små. Noen drømmer er mer oppnåelige enn andre. Og til lørdag skal jeg gjøre en ting jeg har drømt om lenge, men som jeg aldri har fått gjort. Men endelig skal jeg gjøre det, men med litt varierte følelser.

Til lørdag skal jeg løpe maraton i Oslo, noe jeg gruer og gleder meg på samme tid. Jeg ser for meg at det kommer til å bli et fantastisk blodslit med oppturer og nedturer. 42 kilometer er langt og lengre enn langt. Men med en positiv innstilling og gode sko kan det jo ikke gå annet enn bra. Kan være at den tunge fua mi kommer til å bli noe irriterende underveis i løpet, men det får jeg ta som det kommer. Jeg har en vilje av stål, og med den så kan jeg klare alt.

En fantastisk følelse etterpå.

Etter å ha erfart den gode følelsen det ga å ha løpt et halvmaraton, så kan jeg jo bare forestille meg følelsen etter å ha løpt et helmaraton. Og jeg må si, at det er den følelsen jeg gleder meg mest til. Og selv om maraton ikke ble som jeg hadde tenkt i år, så blir det maraton. dessverre uten en svært viktig «detalj», men den «detaljen» løper jeg med i hjertet mitt.

Men uansett, jeg tror det blir en bra dag. Kanskje kommer jeg til å verke litt i kroppen, men hva gjør vel det når jeg har så mange kilometer bak meg. Kjenner jeg meg selv rett, så holder jeg koken utover kvelden. For selv om jeg vet jeg ikke kommer først i mål, så vil jeg føle meg som en vinner. En vinner som skal danse og synge karaoke ut i de sene nattetimer med selveste kremen.

Feire med kremen.

For kremen skal jeg ha med meg, i alle fall på sidelinja. Og bare tanken på at de skal heie på meg får meg til å glede meg litt ekstra. Tante Beth og tante Dott, finnes ikke bedre heiagjeng enn de to. De to som har heiet på meg opp igjennom hele livet, på så mange måter. To av de som har bidratt til at jeg har blitt den jeg er i dag. De som har fått meg til å tenke at jeg er mer en god nok som jeg er. De to nydelige men gale menneskene som har vært fast inventar hos meg hele livet. Jeg gleder meg til å dele denne dagen med de, de kommer til å få meg til å føle meg som mer enn en vinner. Og det sier litt om de to.

Mat, øl, karaoke og dans.

Jeg gleder meg til drømmen min, til mitt første maraton. Men jeg gruer meg også, det hører nok med. Men gud så godt det skal smake med ølen etterpå, den kommer til å smake som den beste ølen jeg har smakt. Svett og sliten skal jeg drikke den med stolthet og vonde knær. Jeg gleder meg til å spise som en hest på den deiligste restauranten. Utpå kvelden skal vi synge karaoke, et eller annet sted som tante dott har ordnet. Og er det noe vi kan, så er det akkurat det.

Og når kvelden eller natten er på hell, så drar vi hjem til tante Dott sin koselige leilighet og spiser godteri før vi kanskje finner ut at vi skal sove litt. Eller så blir vi sittende å skravle om ting vi skulle ha skravlet om for lenge siden.

En ting er sikkert, jeg gleder meg som en unge.

Ha en fin kveld 🙂





3 kommentarer til «Kanskje en rar drøm»

  1. Heier på deg🇳🇴🇳🇴🇳🇴,fra naboen litt nedi
    bakken😃😃😃Du er ei tøff ung dame ,med en syk digg humor og et stort herlig hjerte😘❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *