Tror jeg må prøve meg på noe nytt nå.
Dørstokkmila har kommet for å bli, i alle fall kan det virke sånn på på kjekken med de medfødte Restylanleppene. Han har slått seg til ro med at han har det i tankene, han tenker stadig på å trene. Men som ellers den siste tiden, det blir med tanken. Er egentlig usikker på om han i det hele tatt tenker på det!?
Nå har de to eldste hjertene begynt å undre seg på hvorfor pappa ikke trener, sånn som han gjorde før? Og til svar får de at han har tenkt det, om ikke så altfor lenge. Men hva er » om ikke så altfor lenge»? Det har jeg begynt å lure litt på, for alt er jo relativt. Og akkurat det samme svaret har de fått hver gang, og nå må vel kanskje «ikke altfor lenge» ha passert for lengst!?
Selv blir jeg alltid supermotivert av nye treningsklær, jeg gleder meg alltid til å prøve de. Eller om jeg kjøper nye sko, så har jeg alltid på følelsen av at jeg kommer til å løpe så mye fortere! Så jeg har jo selvfølgelig kjøpt litt tøy til kjekken innimellom, men jeg kan nok si med sikkerhet at vi ikke deler samme følelsen når det kommer til nye treningsklær og sko. Det meste jeg har kjøpt har han brukt, men da ikke til det jeg hadde håpet på! Ofte ligger han lettere henslengt i sofaen og blomster med de fine klær på. Hadde tenkt han kunne blomstret litt andre steder enn akkurat sofaen kanskje.
Jeg er litt i ferd med å tenke at han får bare bli en sofagris, så lenge han er min sofagris! Han har jo alltid vært en gris, spiller vel ingen rolle om han har inntatt sofaen for godt!? Men når jeg tenker på det så spiller det en rolle, en ganske stor en også. Spesielt siden lunta har blitt kappet av på midten og pulsen stiger uten grunn. Og stresset som før prellet av på han, det puster han i nakken til stadighet.
Så tror jeg må prøve meg på noe nytt nå, vet bare ikke hva? Kan jo ikke drive å lokke han med øl hele tiden, da går jo vinninga opp i spinninga!
Det handler i grunn ikke om verken pondus eller Restylanleppene, men rett og slett det å få det bedre med seg selv! At jeg har fått en fyldigere mann, det syns jeg i grunn bare er fint. Men håpet er at vi sammen kan ha et mål om å være halvveis aktive og spreke, men innimellom tenke at det er greit å være litt «fiskebolle». Men for tiden er Daniel «fiskebolle» på heltid, håper snart det endrer seg!
God natt!