Der ingen kunne tru at noko skulle ligge.
Jeg åpner skuffen der jeg har melet, der ligger det en halvspist pølse. En røkt pølse, den ligger der så fint, mellom alt melet og lukter. Men jeg blir ikke så veldig overrasket, halvspiste pølser, de kan dukke opp over alt her i huset. Jeg tenker på de små søte hendene som har skyld i at den pølsa ligger akkurat der blant posene med mel, da kan jeg jo ikke annet enn å smile.
I vaskemaskinen kan det dukke opp mye rart, rare ting som i aller høyeste grad ikke hører hjemme i en vaskemaskin. Ikke sjelden finner jeg noe jeg kanskje har lett etter, det ligger der inni vaskemaskinen. Og mest sannsynlig har de blitt bortført av søte små barnehender. Søte små hender som ikke vet hva som egentlig hører hjemme i en vaskemaskin.
Så koselig, bak sofaen ligger det jammen meg en brun bit, det er en bit av en banan. En brun liten ekkel bit med banan, forlatt og glemt ligger den der så ensom. Igjen så tenker jeg på hvem som har tenkt at det var greit å legge den biten akkurat der, så igjen så kan jeg jo ikke annet enn å smile. En brun liten glemt bananbit bak sofaen, er vel kanskje ikke alle som syns det er noe å smile av. Men det syns jeg!
I en skuff med gryter ligger det en søt dukke, den er nøye plassert oppi den største gryta. Dukka har til og med fått et fint teppe over seg, sikkert slik at den ikke skal fryse der den ligger helt uten klær. Og for meg så er det en selvfølge at den dukka ligger akkurat der, og for meg så kan den så gjerne bare ligge der. Den kan ligge der til den blir hentet av sin eier, eieren med de søte små hendene.
Stadig finner jeg ting «der ingen kunne tru at noko skulle ligge», og jeg må jo bare smile, fordi det har jo virkelig sin sjarm. Og her i huset har det jo blitt en vane, mest sannsynlig en som blir vond å vende. For jeg vet jeg en dag vil savne pølser i skuffen, bananer bak sofaen og alt det andre rare jeg finner rundt forbi.
Men da har jeg jo de fine små labbene til Daniel, som putter osten i brødboksen, koppehåndkle i frysa, skoa på kjøkkenbenken og mange andre ting «der ingen kunne tru at noko skulle ligge». Men jeg vet ikke, er ikke alltid jeg smiler like bredt av det. Men det kan jo være det blir en mager trøst, når den tiden kommer!
God kveld 😉