En halv er bedre enn ingen.
Jeg har lenge drømt om å klare å ta hangups. Jeg vet jeg klarte det for hundre år siden, da jeg var litt yngre enn det jeg er nå. Men uansett hvor mye jeg jobber for det så ser jeg særdeles liten fremgang. Jeg føler jeg henger og dingler i de lange armene mine, som bare blir lengre og lengre. Lurer litt på om de fortsatt vokser, og kanskje det er derfor jeg ikke klarer det slik jeg drømmer om.
Jeg skal klare det en gang.
Kanskje jeg gir opp, men det er kun for et lite øyeblikk. Jeg gir aldri opp for godt. Selv med et snev av tvil, så er jeg sikker på at jeg skal klare det. Fordi det kan jo ikke være umulig, ingenting er vel umulig for en målbevisst stabeis. En dag så skal jeg dra meg opp lett som bare det. Og akkurat nå i øyeblikket er jeg hundre prosent sikker på det. Men når jeg dingler i armene neste gang jeg prøver, da daler prosenten ørlite grann for å ikke overdrive. Men det er bare der og da, heldigvis.
Litt bedre er vel bra?
Noen ganger må jeg tenke at litt bedre faktisk er bra. Litt fremgang, er bedre enn ingen? Selv om det kan være litt vanskelig å tenke slik i blant. Jeg jobber jo med saken, selv om det ikke ser helt slik ut.
Da jeg begynte å trene på det, så klarte jeg ikke engang å dingle i armene. Nå klarer jeg å dingle litt, og til og med løfte meg halvveis opp. Men tiden jeg har brukt på å klare det, det vil jeg jo helst slippe å tenke på. Og en halv hangup, er vel bedre enn ingen?
Og hvem vet, kanskje jeg hadde fått litt fortgang i sakene hvis jeg hadde ofret helårskroppen og blitt litt lettere i fua. Men det kommer jo aldri til å skje, så da får det heller ta den tiden det tar.
Jeg får så mye skryt
Daniel skjønner ikke helt at det kan være så vanskelig, men det er lett for han å si som drar seg opp som en ungfole uten problemer. Ser jo ut som om det er det eneste han driver med. Men det er det jo absolutt ikke, så litt urettferdig er det jo også. Han trener armene når han drikker, og for han er det mer enn nok.
Men jeg har tre hjerter som skryter så til de grader av meg. Uansett hva jeg gjør, så får jeg så mye skryt at jeg føler jeg har all grunn til å være kry selv om jeg ikke klarer det jeg prøver på.
Så jeg får jobbe på, spise litt sjokolade, kose meg og satse på at det gjør underverker.
Ha en fin dag 😉