Får ikke sove, men jeg må sove

Får ikke sove, men jeg må sove.

Nå må jeg sove, nå må jeg sove, nå må jeg sove! Det lå jeg og tenkte helt frem til kokken var halv tre, natt til i dag. Først lå jeg på den ene siden i noen minutter, så på den andre siden. Så litt på ryggen før jeg ga magen et forsøk, men til ingen nytte. Slik holdt jeg på i lange tider, akkurat der og da føltes det som en evighet. Trøtt som en strømpe var jeg også, men søvnen den lot vente på seg. Og mens jeg ventet snurret jeg meg rundt og rundt, i håp om å finne en god sovestilling. Så var det litt for varmt også, men så ble det litt for kaldt. Tro det eller ei, i tillegg så begynte jeg å klø litt også, fryktelig irriterende. Men som om ikke det var nok, så var også puta mi helt ubrukelig, ubehagelig og vond.

Jeg tror klokken ble halv tre, i det jeg endelig fikk sove. Men det varte ikke lenge, brått våknet jeg av minsten som gjerne kunne tenke seg en flaske med melk. Og siden Daniel hadde sovnet på sofaen, var det ikke noe vits i å håpe på noe hjelp fra han. Er i grunn ikke så lett å få hjelp av en halvdau, skjeggestubbetass om natta. Han vil jo helst gjerne sove om da, og det kan jeg jo godt skjønne. Så da var det bare slepe den trøtte kroppen ut av senga, ned kjøkkenet for å lage en aldri så liten tår til det lille hjertet vårt som allerede var i full gang med å omkalfatre litt i sengen. Så måtte jeg bare få snuble meg opp igjen, pakke inn skatten, servere flaska og stupe til køys igjen. Tror du ikke jeg sovnet før hodet traff puta, den aldeles grusomme puta.

Men det varte ikke lenge før jeg igjen våknet, og denne gangen av Daniel som vil fortsette skjønnhetssøvnen sin i senga. Herre Gud, du som er i himmelen, gi meg styrke. Jeg ber en stille bønn for meg selv og håper den blir hørt. Men nå er det heller sjelden at Gud hører meg.

Jeg må sove, jeg må sove! Det var det eneste jeg klarte å tenkte. Igjen så lå jeg der da, søvnløs og trøtt som en strømpe.

Da jeg ikke trodde det kunne bli verre så begynte Daniel og snorke, og da burde jeg egentlig bare stått opp. Men det var jo langt ifra morgenen, og jeg var veldig trøtt og litt sur. Mens han snorket i vei vurderte jeg å slå han i hodet med noe hardt, heldigvis hadde jeg ingenting i nærheten.

Da vi stod opp i dag sa Daniel. » I natt har jeg jammen sovet godt, har du også?» Jeg svarte ikke, jeg bare smilte et halvhjertet smil og gryntet forsiktig.

Så i natt skal jeg legge meg i et stille rom, mutters alene,

Damatildaniel<3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *