I dag har jeg sett den fineste gaven som finnes.
I dag har jeg vært så heldig å få være med å se min niese, min ufødte niese vel og merke. Og jeg må jo bare si at det var kjærlighet ved første blikk, og jeg gleder meg stort til den dagen hun kommer ut for å se dagens lys. Er jeg ekstra heldig, så er jeg en av de første hun får hilse på.
Jeg blir så fascinert og varm om hjertet når jeg ser en levende liten nydelig skapning på den måten, det er noe spesielt og eget ved det. Og merkelig nok så blir jeg like fascinert hver gang, jeg blir alltid like rørt og oppslukt. Og jeg kjenner da at jeg haster litt med å få hilse på den fineste gaven, den fineste gaven som finnes.
Men enn så lenge så får jeg glede meg over det jeg så på ultralyden i dag med min søster, hun som heldigvis ønsker å ha med meg på slike ting. Fantastisk var det, å sitte der og se på min niese, der hun ante fred og ingen fare, trygt inne i mammas magen enn så lenge. Og mens en tåre rant ubemerket nedover mitt kinn, så kjente jeg en indre glede mens jeg fulgte nøye med i det dyrebare øyeblikket jeg fikk glede meg over synet av henne.
Det er ingen hemmelighet at jeg er tante til verdens beste gutt, og han kommer til å bli en fantastisk storebror. Det er ikke vanskelig å forstå når jeg ser hvor fascinert, snill og forsiktig han har vært med det lille hjertet vårt. Jeg sier stadig at han er tantes gutt, og heldigvis for meg så er han skjønt enig i det.
Og da tantes gutt kom til verden så var jeg så heldig å få bli med, fordi pappaen satt værfast. Han kom i siste liten, og heldigvis for meg så fikk jeg bli og var en av de første som fikk hilse og snuse på den fine nydelige gutten. Og det at jeg fikk æren av å klippe navlestrengen, det vil jeg aldri glemme.
Kanskje litt dårlig gjort av meg å håpe på at pappaen på en eller annen måte sitter værfast neste gang også. Men det er jo bare fordi jeg har så inderlig lyst til å være med når denne nye lille skatten kommer til verden, en sterkere opplevelse enn jeg hadde forutsett. Jeg husker den som om det var i går, og nå er det jo over seks år siden.
Og til slutt vil jeg bare si at jeg gleder meg til at min svoger skal til med fiskebeinsfletter og alt det som hører med når man får jenter. Er han i en knipe så ringer han vel kanskje Daniel, som har googlet seg frem til det meste av fletter. Eller så blir det en nydelig jente med snauklippet hår, kan jo være fint det også.
Ha en fin kveld:)