Daniel simpelthen bare elsker å vaske klær.
Daniel sier alltid til meg at han ikke gjør noe av å vaske klær, akkurat som om han egentlig vet hva det innebærer. Jeg hadde heller ikke klaget over klesvasken om jeg tok den hvert skuddår. Jeg hadde heller ikke klaget om jeg trodde det kun var å putte klærne i maskina og håpe på at de endte opp ferdig brettet der de hørte hjemme. Jeg har en følelse av at det er slik Daniel tror det fungerer, men da må jeg nok skuffe han.
Men noe har skjedd, husfaren Daniel blomstrer for fullt. Nå vasker han klær som aldri før, håper bare de blir brettet og finner sin rette plass. Så jeg ikke må starte leteaksjon for å finne trusene mine. Da ender jeg vel opp med en boksershorts som Daniel har feilplassert i mine hyller, rett og slett fordi jeg ikke har tid til å lete.
Men alle kan vi vel vaske klær? Er jo greit å si at man ikke kan, for da er det jo kanskje lett å slippe unna.
Men Daniel slipper ikke unna, så han må ta noen tak her hjemme han også. Og det gjør han så absolutt, innimellom! Men han kan jo vaske, så det skal ikke stå på det. Men jeg begynner å lure litt på om han er litt fargeblind, kunne se litt sånn ut da jeg så hva han hadde sortert. Han hadde nå delt tøyet opp i forskjellige hauger, men det var vel bare fordi han ikke fikk plass til alt. Heldigvis fikk jeg reddet en skjorte jeg er veldig glad i, så får jeg håpe resten ser sånn noenlunde ut etter at det er ferdig vasket. Er vel ikke så nøye heller, er jo bare klær.
Så er det noen som trenger tips til klesvask er det bare å spørre Daniel, stappe inn klær og sette på maskinen, det er han god på det!