Endelig er fiskebolla back on track.
Mange dager, mange uker og uendelige lange måneder har jeg nå endelig lagt bak meg. Og gjett om jeg har kjedet meg, noe så inni granskauen også. At lediggang er roten til alt ondt, det tviler jeg ikke på. Selv om jeg er positiv av natur så begynte negativiteten å puste meg i nakken den siste tiden jeg var sykmeldt, og det var ingen god følelse. Så jeg var sjeleglad da beinet mitt og jeg var enige om å begynne å jobbe igjen, og enda mer glad ble jeg da vi kunne begynne å jogge så smått sammen igjen.
Jeg gleder meg til å jobbe masse fremover, til å jobbe så mye at jeg faktisk kan nyte det å ha litt fri innimellom. Jeg gleder meg til å være sliten, men på en god måte. Det å bli sliten av og ikke ha noe å gjøre er en negativ måte å være sliten på, man har liksom ikke gjort noe, men føler seg uansett utslitt som en gammel skureklut. Når jeg blir sliten etter fem netter på jobb er det på en annen måte, da føler jeg meg sliten fordi jeg faktisk har jobbet og stått på. Da har jeg en heller positiv opplevelse av det å være sliten og trøtt, og det gir meg noe, noe som virkelig er bra. Fordi det å være sliten er langt i fra negativt, så lenge det er gode grunner for at man er det.
Så nå er fiskebolla klar for det meste, og ser fremover. Jeg håper bare den fiskebolla jeg er sammen med kan joine meg snart, eller så er han kanskje mest opptatt av å lage hvit saus. Ikke vet jeg! Jeg vet bare at dørstokkmila har blitt en del av hans tilværelse, jeg bare håper den forsvinner snart. Men jeg burde vel kanskje heller begynne å tro på julenissen, er muligens større sjans for at han dukker opp?
Men jeg er heldigvis fortsatt like sta som et esel, så dørstokkmila slipper ikke inn i livet mitt enda på en stund. Forhåpentligvis aldri, for det er jo lov å håpe. For nå ser jeg frem til fotballtrening og diverse mål jeg har satt meg for sommeren, forhåpentligvis er alle oppnåelige mål. For jeg har troa på at ingenting er umulig for en halvsprek fiskebolle i sin beste alder! For det er akkurat slik jeg føler meg, en halvsprek fiskebolle som nyter det beste livet har å by på! Og det å være en halvsprek fiskebolle, det er absolutt ikke så verst! Og ut i fra hva Daniel gir uttrykk for, så er han mer enn begeistret for den halvspreke fiskebolla han deler seng med. Selv om han sier jeg mest sannsynlig kan klare å irritere på meg en stein innimellom! Jeg skjønner ikke helt hva han mener med det, men det spiller jo heller ingen rolle.
Nå skal fiskebolla sove.
God natt;)