Imponert over skoa etter første turen.
For noen dager siden så prøvde jeg meg på et aldri så lite halvmaraton, ville teste ut de nye skoa jeg hadde skaffet meg. Og jeg ble på ingen måte skuffet, ble overrasket over hvor gode de var, også til og med etter den første turen. Og jeg kommer nok ikke til å gå tilbake til Asics med det første.
Men halvmaraton det ble det ikke, men jeg prøvde og var ved godt mot. Jeg var skikkelig innstilt på å klare det, og hadde i grunn gått og gledet meg hele dagen. Straks alle hjertene var lagt så var jeg klar, jeg og de fine nye skoa av merket Hoka.
Den ene kilometer etter den andre, det gikk jo så bra. Og skoa, de levde opp til ryktet sitt. På mølla der på rommet, omringet av klærne til Daniel løp jeg som en vind, med høy musikk og like høy puls.
Etter ti kilometer ble jeg usikker, jeg var usikker på om jeg i det hele tatt gadd å gjennomføre det. Kanskje sofakroken og en plate med sjokolade hadde smakt bedre? Men jeg er jo sta som et esel, så jeg bestemte meg for å klare det!
Så jeg fortsatte, og skoa, de var like gode hele veien. Gode sko og god musikk, det er vesentlig når man skal løpe langt og lengre enn langt!
Men da jeg hadde løpt hundre minutter skjedde det noe, noe som gjorde at jeg mistet helt piffen. Mølla nullstilte seg og stoppet, og jeg kjente jeg ble litt skuffet. Hvis jeg først skal løpe 21 kilometer på mølla så vil jeg kjenne gleden av å se det, men den gleden fikk jeg ikke! Så jeg nøyde meg med 14 kilometer og den positive opplevelsen av de nye skoa.
Så selv om det ikke ble et halvmaraton så ble jeg imponert over skoa etter første turen, de var usedvanlig gode. Og jeg er glad for at jeg valgte å gi de en sjanse, selv om jeg hadde min tvil!
Og selv om det bare ble 14 kilometer så har jeg troa, jeg kommer til å klare det. Jeg skal fint klare meg igjennom et halvmaraton, selv om jeg helst vil løpe helmaraton. Men jeg må se mine begrensninger, og tiden begynner å bli knapp! Hvem vet kanskje jeg ender opp sammen med Daniel på ølmaraton, ølmaraton med riktig så godt fottøy. Men ølmaraton, det er ikke til å kimse av!
God natt;)