og alt det innebærer
Endelig er det vår. Den deilige årstiden hvor vi alle våkner litt ekstra til liv. Blomstene begynner å blomstre, og sola den varmer med deilige stråler. Folketomme gater fylles med liv. Lysten til å ordne i hagen kommer nok for noen av oss, men kanskje ikke alle. Skvallerkålen lusker rundt hjørnet og vil nok snart vise seg for fullt.
Våren for meg, det er når jeg skal ut på nye eventyr. Fortsett å lese «Vårens vakreste eventyr»
At aktivitet er sunt er vel noe de fleste av oss vet. Og alle har vi godt av litt aktivitet i hverdagen, enten på den ene eller den andre måten.
Selv har jeg vært glad i forskellige former for trening store deler av livet mitt. Og jeg er ikke akkurat noe mindre glad i det nå som jeg nesten har blitt voksen. Fortsett å lese «Dørstokkmila puster meg i nakken»
Å pakke til tur er ikke bestandig så lett, og det kan by på mange utfordringer. Det er ikke som den gangen da jeg kun skulle pakke til meg selv, noe som for så vidt ikke alltid var en dans på roser det heller.
Fortsett å lese «Å pakke til tur»
Om folk tror på Gud, julenissen eller andre ting så har ikke jeg noe med å blande meg i det. Man må respektere hverandre og heller godta at vi er forskjellige. Godta at vi har forskjellig tro og forskjellige meninger om ting her i livet. Så lenge man er grei med andre og oppfører seg fint, så er det ingen som skal blande seg inn i andres business.
Fortsett å lese «Makan til frekkhet»
Er det en ting jeg og Daniel har til felles, så er det at vi elsker mat. Og heldigvis for meg så elsker han å lage mat. Selv så syns jeg det er veldig gildt, men ofte så holder jeg meg til dessert, kaker og andre søte ting. Ingenting er som en sabla god dessert etter et herremåltid.
Fortsett å lese «Vi elsker mat»
Stort sett så syns jeg det er nydelig og komme meg ut. Uansett hvor trøtt og sliten jeg kan føle meg, så vet jeg at en tur i skogen kan gjøre underverker. Og stort sett så gir det meg masse energi og glede, selv de dagene jeg må overtale meg selv for å kommer meg over dørstokken.
Men en sjelden gang, slik som i går, så føltes hele turen som en evig lang oppoverbakke. Og for å toppe det hele så føltes det som om jeg løp i sterk motvind, selv om jeg vet at det helt vindstille og fint. Beina var tunge som tømmerstokker og skoa gnagde. Jeg skinte ikke akkurat om kapp med sola der jeg drømte om sofaen og sjokoladeplata i kjøleskapet.
Fortsett å lese «En eviglang oppoverbakke.»
I forgårs hadde jeg store planer for dagen. Jeg skulle levere hjertene i barnehagen, gå en lang tur med Ailo, rydde og vaske. Jeg hadde rett og slett tenkt å være skikkelig effektiv.
Fortsett å lese «Det var ikke akkurat det som var planen»Jeg elsker krangling, det er noe av det beste jeg vet. Så når våre tre hjerter krangler, så tar jeg det med et smil om munnen. Spesielt når jeg ikke har mulighet til å trekke meg unna. Når ungene krangler for alt og ingenting, når de finner på ting de kan krangle om. Da tenker jeg bare, at jeg elsker mammarollen til det fulle, og at ingenting kan gjøre meg drit lei og sur. Jeg smiler, og livet mitt er spesielt rosenrødt akkurat i slike øyeblikk.
Jeg og Daniel er jevn over glad i å ha folk på middag. Heldigvis for meg, så er Daniel sine ferdigheter på kjøkkenet noe helt annet enn på vaskerommet. Og heldigvis for han, så er jeg en reser til å rydde underveis. For stort sett så lager han mat med hele kroppen. Noen ganger kan det se ut som om han har kombinert backflip med matlaging. Og da kan det bli katastrofalt hvis jeg ikke passer på å få unna ting.
I går hadde gamlingene invitert seg selv på middag. Og jeg så mitt snitt til å invitere Kjellaug som jeg er så glad i, som egentlig heter Kjell. Så i går var vi så heldige å ha besøk av tre spesielle gjester.
Nå sitter jeg her, stapp mett på kake. Spiste muligens noen stykker etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg hadde fått nok. Men som sikkert så mange vet, så kan det være litt vrient å stoppe i tide. Særlig når det er en skikkelig god kake som bare ligger der og roper på meg. Da klarer i alle fall ikke kakemonsteret på Glastadheia å begrense seg.
Fortsett å lese «Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon»
