og alt det innebærer
Curlingforeldre gjør barna sine en stor bjørnetjeneste!
Curlingforeldre, hva er nå egentlig det? Det er det det finnes altfor mange av i dag, og det er langt ifra bra. Faktisk så er det det ganske skremmende, fordi barn lærer seg ikke å vise respekt, verken voksene eller for andre barn. De viser ikke engang respekt for seg selv!
Fortsett å lese «Curlingforeldre gjør barna sine en stor bjørnetjeneste.»
Kjærligheten, den blomstrer den.
Etter tre netter på jobb må jeg si det skal bli godt med en natt fri, en natt i en deilig myk seng, sammen med en deilig myk mann. En deilig myk mann som forhåpentligvis ikke har tenkt å snorke seg igjennom natta. Men den tid den sorg, da får jeg bare finne meg bare en annen myk seng.
Hvor er det vi er på vei hen egentlig?
Jeg sitter stadig og undrer meg over enkelte ting, og noen ganger skjønner jeg ikke bæret. Hva er det som har skjedd med med samfunnet og enkelte av oss mennesker, det virker som om folk stadig streber etter noe nytt og bedre. Selv om dette nye og bedre kanskje ikke finnes. Jeg spør meg selv med gru, hvor er det vi er på vei hen egentlig?
Kan vi ikke bare slå oss til ro med at det er ingenting som er perfekt, i alle fall om man uansett ikke klarer å se det selv. Stadig ser vi de som streber etter det perfekte utseende eller den perfekte kroppen, og uansett hva de gjør eller foretar seg så blir de aldri fornøyde. Kanskje tror de at de vil finne lykken bare de blir fine og perfekte nok, men den lykken er jeg sikker på at de aldri vil finne, fordi den lykken den finnes ikke. Hvis man vil, så vil vi alle finne noe vi skulle ønske vi kunne ha fikset på, uansett hvordan vi ser ut. Og det ene fører ofte til det andre, og resultatet er jo stort sett ikke særlig fint. Fortsett å lese «Hvor er det vi er på vei hen egentlig»
Det er viktig å gjøre ting sammen i blant.
Når man har hus, jobb og tre barn er det liten tid man har til overs. Men da er det viktigere enn noen gang å finne tid til hverandre, og ofte så er det ikke så mye som skal til for å få litt følelsen av å være kjærester. For det er det vi er, vi er kjærester, på godt og vondt. Og selv om kjæresten min er sykt irriterende og rotete til tider, så ville jeg aldri ha byttet han ut med noen andre. Fordi når det kommer til stykket så passer vi så utrolig godt sammen, nesten som hånd i hanske! Og i det siste må jeg si det virkelig har gått opp for meg hvor heldig jeg er, jeg er langt ifra alenemor med tilskuer. Så irriterende og rotete, det kan jeg leve med. Er vel en liten mulighet for at jeg kan være en smule irriterende selv, men bare en smule.
Kanskje på tide å blogge litt igjen.
Tiden flyr avsted, og det er ikke alltid jeg rekker det jeg har lyst til. Men nå er det på tide å skrive litt igjen, for her skjer det jammen mye på kort tid. Eller, det skjer vel i grunn ikke så veldig mye.
Imponert over skoa etter første turen.
For noen dager siden så prøvde jeg meg på et aldri så lite halvmaraton, ville teste ut de nye skoa jeg hadde skaffet meg. Og jeg ble på ingen måte skuffet, ble overrasket over hvor gode de var, også til og med etter den første turen. Og jeg kommer nok ikke til å gå tilbake til Asics med det første.
Prinsen min har dratt, men heldigvis ikke for godt!
Så sitter jeg her alene, men heldigvis bare frem til tirsdag! Jeg sitter her mørbanket, etter en hard men gild fotballtrening! Alle tre hjertene sover, og det er så stille! Deilig stille, ikke en eneste lyd! Jeg nyter det, men bare for en liten stund, men det er i grunn mer enn nok. En liten stund med stillhet, det er at jeg trenger!
Fortsett å lese «Prinsen min har dratt, men heldigvis ikke for godt»
Nå er jeg lei av å være trofast!
Jeg har alltid sverget til Asics når det kommer til løpesko, og jeg har aldri prøvd noe annet! Kanskje fordi skoa har vært så gode at jeg har ikke sett behovet for å prøve noe annet! Men har vært litt fristet til å prøve noe nytt i det siste.
Det er i grunn ganske gildt å spille fotball.
Da jeg var yngre syntes jeg fotball var noe skikkelig kjedelige greier, og overhode ikke noe jeg kunne tenke meg. Det var liksom ikke noe for meg, verken å se på eller å spille selv. Og når noen snakket om fotball grøsset jeg fra topp til tå, for en kjedelig og traust sport tenkte jeg.
Fortsett å lese «Det er i grunn ganske gildt å spille fotball»
For en deilig start på dagen, egentlig.
I dag våknet jeg tidlig, ikke i nærheten av uthvilt engang. Men sånn er det jo rett og slett innimellom når man har tre barn, jobb og har et mål om å komme i form til maraton. Nytter ikke å klage eller være sur av den grunn, da blir det jo bare enda verre. Istedenfor så prøver jeg å innbille meg selv at jeg er hakket mer opplagt enn det jeg i virkeligheten er, det hjelper, i alle fall litt.
