og alt det innebærer
Litt for mye av det gode.
I dag har vi hatt barnebursdag, og det har vært en aldeles koselig dag. Med godteri, kake, boller, potetgull og brus. Litt for mye av det gode har jeg nok fått i meg, for jeg føler meg en smule kvalm og uggen. Orker ikke tanken på en liten bit sjokolade en gang, noe jeg ellers hadde takket pent ja til. Men ikke i kveld, i kveld blir det en gulrot, forhåpentligvis er den kortreist.
Det er så mye jeg burde ha gjort.
Ofte så går vi mennesker og tenker på det vi burde gjort, istedenfor å fokuserer på det vi faktisk har gjort. Vi mennesker er vår egen største fiende, vi kritiserer ofte oss selv og klarer bare å se det negative. Fokuset blir helt feil, og det bygger oss ikke akkurat opp.
Kom deg inn -dagen.
Vi har en dag i året der alle skal komme seg ut, for å nyte naturen og den deilige friske luften, kom deg ut-dagen. For folk som sitter inne store deler av året er jo dette en dag de muligens kan bevege seg litt utenfor husets fire vegger. Hvis de overhodet kommer seg ut i det hele tatt, kan jo være det regner. Og det er klart at det er viktig å komme seg ut, det er jo bra på mange måter. Så denne dagen er absolutt bra, hvis den kan få sofagriser til å ta seg en aldri liten tur ut. Kanskje det også kan friste til gjentakelse, eller kanskje ikke.
Enda en rask vei til en slankere kropp.
Det går mot sommer og strandliv, da vil vel de fleste ha en stram kropp å vise frem. Ingenting er jo som en stram og solbrun deilig kropp, da har du liksom «pakka». Litt volum i form av muskler tar seg jo også godt ut når man skal innta speedoen eller bikinien, for så å skinne om kapp med sola på en eller annen strand eller svaberg. Men er jammen ikke lett for livsnytere å komme seg dit uten litt hard jobbing, trening og blodslit. Fortsett å lese «Enda en rask vei til en slankere kropp»
Daniel kan ting han ikke burde kunne.
At Daniel kan sminke, det er vel ikke helt sant. Men det hadde jo vært litt rart om han var en reser på contouring, når jeg selv ikke engang kan legge en noenlunde ok øyenskygge. Men han blir jo ganske fin da, når jeg slipper han løs med sminke og kost! Det er i alle fall ikke «less is more» som gjelder, her er det heller «more is less». Fortsett å lese «Daniel kan ting han ikke burde kunne»
Hva med litt makeup for anledningen?
Ja, så er det kjærlighetens dag. Og selv om vi ikke har noen planer om å feire, så kan jeg kanskje prøve meg på en aldri så liten «valentinesmakeup», jeg som har så bred erfaring når det kommer til sminke!? Etter mange gode forsøk på å legge øyenskygge har jeg skjønt at jeg kanskje har litt å lære. Stort sett ender det opp med at det ser ut som jeg har vært i slåsskamp og fått meg et blått øye eller to! Det ser i alle fall ikke særlig pent ut, så her får ikke sminken bein å gå på akkurat. Bortsett fra når Daniella skal ha et aldri så lite sminkekurs, da går det hardt ut over det meste. Men til gjengjeld blir jo resultatet helt fantastisk, ikke til å tro!? Fortsett å lese «Hva med litt makeup for anledningen»
I morgen er dagen da kjærligheten skal feires.
Jeg burde jo tenke at jeg og Daniel må feire kjærligheten i morgen, vi to som passer sammen som hånd i hanske. Jeg burde jo feire prinsen min som jeg traff på utsiden av bunnpris for syv år siden, eller nærmer det seg kanskje åtte år nå? Husker det ikke så godt, jeg ble blind av kjærlighet, og var blind de første åra. Ikke så rart jeg var blind, han tok meg til paradis på første forsøk. Det var da jeg skjønte det, Daniel var mannen, eller gutten jeg hadde ventet på. Litt ung kanskje, men alderen var ingen hindring for oss.
Jeg tror ikke Daniel har kjøpt verken roser eller sjokolade til meg, selv om jeg virkelig hadde fortjent begge deler. Med tanken på det rivjernet jeg er, rydder og strever, mens Daniel løper etter meg og spør om jeg ikke vil «bånde» litt med makken eller i det minste hjelpe til med en håndjager, noe jeg selvfølgelig stort sett takker pent ja til. Så jeg hadde virkelig fortjent det ja, det er det ingen tvil om. Men det skal jo nevnes at den siste gaven jeg fikk av Daniel ikke kunne spises, heller ikke hadde den tatt seg så godt ut på bordet. Men, er det ikke tanken som teller? Og jeg vet jo stort sett hva Daniel tenker på, og det er i alle fall ikke husarbeid.
Så dagen i morgen blir som alle andre, kanskje finner vi på noe sprell til kvelden. For det hender jo vi må finne på noe spennende vi kan le litt av, kanskje daniel har noen nye slanketips til meg, eller kanskje det er på tide med litt synkronsvømming i badekaret! Vi får se hva morgendagen bringer.
Så håper jeg alle som forventer å få blomster eller sjokolade får det, så ikke dagen blir helt ødelagt. Det hadde jo vært ergerlig om det skulle ha skjedd. Men det er vel egentlig viktigere å huske på hverandre alle andre dager i året? Holder ikke å peise på med oppmerksomhet og gaver den ene dagen, så er det et år til neste gang liksom.
Så god feiring og god natt!
En morsdag til besvær.
Jeg tror Daniel har misforstått dette med morsdag, kan i alle fall virke sånn. Det ser ut som om han tror morsdagen er en dag der mødre skal gjøre mest mulig, og selv vil han helst ligge på sofaen og sove. Ligge og snorke så det rister i veggene i god tro om at morsdagen egentlig er for mannfolka. Mens jeg løper etter ungene, svetter og sliter som en arbeidshest. Men hva er egentlig en morsdag?
Selv må jeg si at en morsdag er som en helt vanlig dag for meg, har aldri gjort noe særlig ut av den. Litt som som valentines day, den kommer og går uten at jeg egentlig merker noe til den.
Fantastisk at snøen endelig har kommet.
Noen elsker den, andre hater den, selv tilhører jeg vel de som elsker den? Eller vent litt, det er ikke bestandig jeg er like begeistret, men jevnt over vil jeg si jeg er veldig glad i snø. Snøen kan være fantastisk på mange måter, og stort sett noe jeg setter stor pris på. Jeg tenker ikke på problemene som kan komme med snøen før de faktisk oppstår, det har ingenting for seg.
Snøen kommer enten vi vil eller ikke, så da gjelder det å gjøre det beste ut av det.
For barna er snøen stort sett alltid hjertelig velkommen, og den blir mottatt med stormende jubel og glede. De vil helst ut å ake og lage snøengel så fort de første snøfnuggene har lagt seg, til og med en snømann prøver de å få ut av den lille snøen som har lagt seg. Så når man har barn, da er det nok litt ekstra stas med snø.
Her i huset er vi vel jevnt over enig i at snø er gøy, det er liksom en del av vinteren. Fortsett å lese «Fantastisk at snøen endelig har kommet»
Den fantastiske gjengen i sofaen!
Jeg er så utrolig glad for at jeg har en digg og romslig sofa. For støtt og stadig, rettere sagt daglig, er vi en hel gjeng samlet her. Vi har et forholdt som MÅ vedlikeholdes og som krever daglig kontakt. Det er liksom noe med det, enkelte kan man ikke forsømme eller svikte, for da får du igjen med samme mynt ganger tusen fordi du ikke har pleid forholdet godt nok. Det er liksom litt opp til meg selv å ta initiativ til å treffes, det har jeg på en måte lært meg å leve med.
Gjengen i sofaen min er ikke nødvendigvis den samme hver kveld, det varierer hvem som er her og hvilke behov de har. Noen trenger at man behandler de litt forsiktig, mens andre er røffere. Det er ikke alltid de passer så godt sammen, og alle passer ikke like godt inn.
Enkelte har vært med meg på både opp og nedturer her i livet.
Noen har har jeg flere års samhold med, mens noen er faktisk nesten helt nye i gjengen. Alle traff jeg på forskjellige steder, de fleste har reist ganske langt for å komme hit til meg. Mange blir jeg ekstra glad for å se, kanskje det var en stund siden, kanskje har de vært på bunnen!
Gjengen i sofaen min krever mye av meg, og jeg må innrømme at noen ganger blir jeg litt (veldig) lei av de. Noen ganger er jeg fristet til å bare hive ut hele gjengen, men det vil igjen skape problemer for meg selv. Til syvende og sist trenger nok jeg de, mer enn de trenger meg. Fortsett å lese «Den fantastiske gjengen i sofaen»
