Blogg Arkiver - Side 6 av 14

Gleder meg til et par rolige shots med «gutta»

Gleder meg til et par rolige shots med «gutta».

Snø og vinter det er fin det altså, og da mener jeg virkelig fint. Men jeg må si at jeg tar meg selv i å drømme om sol og sommer, og ikke minst våren. Den deilige våren som kommer og puster nytt liv oss. Alle oss som kanskje føler at vi er en smule livløse etter en lang og kald vinter. Men før vinteren slipper taket skikkelig her i Norge, så er jeg klar til noen dager i Spania om ikke så altfor lenge. Må si jeg gleder meg til et par rolig shots med «gutta», det kan ikke bli annet en bra.

Løpejenteneboys på treningstur med noget attåt.

Fortsett å lese «Gleder meg til et par rolige shots med «gutta»»

Daniel har en drøm om par yoga

Daniel har en drøm om par yoga.

Jeg tror Daniel går med en drøm om at vi skal få til litt par yoga snart. Usikker på om han vet helt hva det dreier seg om, for kroppen hans egner seg i grunn ikke til slikt. Men jeg gjør jo alt for prinsen, så par yoga det skal han få. Håper bare på at vi kan ta det innendørs nå som det snør sidelengs ute.

Litt for stiv er vel å underdrive.

Kjekken er i grunn litt for stiv, og da snakker jeg selvfølgelig om kroppen hans. Den stivheten som ikke kommer og går, men den som er der konstant. Den som gjør han så avhengig av skohornet han aldri finner, den som mest sannsynlig kommer til å sette en stopper for drømmen om yoga. Men stiv eller ei, det skal jo i alle fall gjøres noen gode forsøk. Fortsett å lese «Daniel har en drøm om par yoga»

Single sokker så langt øyet kan se

Single sokker så langt øyet kan se.

Her i huset skiller sokkene seg ganske raskt, noen ganger så skiller de seg med det samme vi får de i hus. Det hender de finner sammen igjen, men da mest sannsynlig bare midlertidig. For om holder de sammen over lengre tid, så hører det til sjeldenheten. Så her i huset kan man kanskje si at vi er omringet av single sokker som sliter med å holde seg til partneren sin.

Single sokker søker livslangt forhold.

Haugen med single sokker vokser fort, og den er vanskelig å holde styr på. De dukker opp over alt, og noen ganger på de mest utenkelige stedene. Jeg kan finne sokker i fryseren og i kjøleskapet. Fortsett å lese «Single sokker så langt øyet kan se»

Nesten voksen og mørkeredd

Nesten voksen og mørkeredd.

Jeg har alltid vært redd for mørket, helt siden jeg var liten. Jeg vet ikke om det er noen spesiell grunn til at jeg har blitt redd, eller om jeg rett og slett er født sånn. Men redselen den har vært der så lenge jeg kan huske, selv om jeg kanskje innerst inne vet at det ikke er noe å være redd for. Når jeg blir redd i mørket er det ofte for urealistiske ting. Ting som blir hundre prosent realistisk for meg i mørket. Fortsett å lese «Nesten voksen og mørkeredd»

Hvorfor er det så vanskelig å si takk

Hvorfor er de så vanskelig å si takk?

Det å gi komplimenter kan være vanskelig. Men det å få komplimenter, det ser ut til å være enda vanskeligere for mange. Det virker som om mange har problemer med å ta det til seg. Men hvorfor er det sånn, hvorfor er det så vanskelig og bare si takk? Når noen sier du er fin, så sier de det mest sannsynlig fordi du er det? Ikke for at du skal motsi dem og diskutere det. For enkelte ting er rett og slett ikke oppe til diskusjon. Fortsett å lese «Hvorfor er det så vanskelig å si takk»

Noen ganger så blir jeg en smule sprø

Noen ganger så blir jeg en smule sprø.

Det er ikke alltid jeg har kontroll på alle tingene mine, men stort sett så går det ganske greit. Men det hender jeg roter litt med kortet eller telefonen min. Men av erfaring så vet jeg at begge deler dukker opp, før eller siden. Det er vel derfor jeg stort sett tar det med knusende ro uten at pulsen stiger noe nevneverdig. Og det er i grunn ganske greit at det er sånn,for så slipper jeg unødvendig stress.

Stort sett kontroll.

Men stort sett så har jeg kontroll, jeg må bare være nøye på hvor jeg legger ting. Hvis jeg vet det er noe det minste hjertet i huset ikke skal ha tak i, så må jeg plassere det slik at ikke de små søte hendene får tak i det. For de hendene kan gjerne finne på å fylle en ryggsekk med alt de finner på sin vei. Og de tingene som forsvinner nedi den sekken, det bør ikke være ting vi har bruk for. For de kan de bli liggende der i votter og vår.

Daniel har stål, men ikke kontroll.

Jeg tror jeg kan si med sikkerhet at han har stålkontroll på en del ting. Men det er kun de tingene som ikke kan flyttes på, de som sitter fast. Alt han eiere og har som er flyttbart, det forsvinner stadig vekk. Og noen ganger dukker det opp på de mest finurlige plassene. Det er spesielt en ting han aldri finner, og det er skohornet. Og jeg kan ikke forstå at det er mulig, når han er den eneste som bruker det. Skohornet skal jo kun brukes til en ting. Men jeg begynner å lure på om han bruker det som isskrape på bilen, eller om det kanskje henger fast i buksa i det han flyger ut døra om morgenen med velstelt skjegg og lua på snei. Sporløst forsvunnet er det i alle fall hver dag. Og hver dag får jeg spørsmål om jeg har sett det. Og jeg har fått et tips fra min søster om å tjore det fast, og det skal jeg jammen gjøre.

Lurt å tjore fast det som tjores kan.

For akkurat det med å tjore fast ting, det har jeg god erfaring med. Nå har jeg begynt å tjore fast håndklær på toalettet, slik at evt gjester skal slippe å tørke seg på klærne. For hver gang jeg henger opp et håndkle, så tar det ikke lange tiden før Daniel har vært der. Og siden det ikke sitter fast, så er det bare flaks om håndkle blir igjen på toalettet når han forlater det. Og han sier selv han det funker, for stadig vekk prøver han å dra det med seg, men da uten hell.

Så sitter jeg her og lurer på om det er noe annet jeg kan tjore fast, for noen ganger så blir jeg en smule sprø. Sånn jevnt over så leter han etter noe hver dag, og da ofte sine egne ting. Hadde det enda vært hjertene sine, da hadde det gitt litt mer mening.

Rotete men løsningsorientert.

Og siden vi har rimelig fantastisk og lik kroppsfasong begge to, så har han funnet ut at han kan låne mine klær. Og akkurat nå i skrivende stund så fant han ingen boxer. Så nå sitter han der så stram og kjekk med gitaren, og aner fred og ingen fare med min boxer. Boxer er boxer sier han. Så litt løsningsorientert oppi det hele, det er han virkelig.

God kveld 😉

Noen ganger så sitter det ofte i hodet

Noen ganger så sitter det ofte i hodet.

Negativitet er noe av det verste jeg vet, og det smitter ofte over på andre. Noen ganger kan jeg ta meg selv i å være det, og noen ganger til og med uten grunn. Men jeg har lært meg evnen til å snu meg selv, jeg har blitt flinkere til å se det som er positivt. Og det er viktig at det er der fokuset bør være, selv på en aldri så mørk regnværsdag. Det er ikke alltid så ille, man må bare lære seg å se det. Fortsett å lese «Noen ganger så sitter det ofte i hodet»

Er vel strengt tatt meningen at en bil skal kjøres

Er vel strengt tatt meningen at en bil skal kjøres?

Allerede da jeg var veldig ung var jeg fast bestemt på å få lappen så fort jeg fylte atten, og det gjorde jeg også. Jeg hadde ikke egen bil, men det gjorde jo ikke noe, for gamlingene hadde jo bil, og jeg kan ikke huske de noen gang sa nei til å låne meg den. Ikke engang hvis de trengte den selv, det ordnet seg bestandig uansett. Var i grunn ikke så verst de to gilde menneskene som ga meg livet, de har i grunn vært ganske så greie opp igjennom.

Fortsett å lese «Er vel strengt tatt meningen at en bil skal kjøres»

Friluftsmennesker, det var jo det vi skulle bli

Friluftsmennesker, det var jo det vi skulle bli.

Friluftsmennesker, hva er egentlig det? Trenger man å være helt Lars Monsen, eller er det greit å kun være «litt» Lars Monsen? Må man ha masse kunnskap og verdens beste utstyr, eller kan man klare seg med noe sånn ca midt på treet, både når det gjelder kunnskap og utstyr? Friluftsliv, det høres så fint ut, men passer det egentlig for alle?

Fortsett å lese «Friluftsmennesker, det var jo det vi skulle bli»

Når vi glemmer å leke blir det fort kjedelig

Når vi glemmer å leke blir det fort kjedelig.

Alder er bare et tall er det mange som sier, og jeg er en av de som sier det. På noen områder er jeg fortsatt et barn, og jeg tillater meg selv å være det så ofte jeg kan. Jeg har alltid vært en stor tilhenger av litt tull og fjas i hverdagen, og fortsatt så er det mye tull og fjas, selv om «tallet» mitt endrer seg for hvert år. Det er heldigvis mye annet som aldri endrer seg.

Fortsett å lese «Når vi glemmer å leke blir det fort kjedelig»