og alt det innebærer
Kanskje jeg får bruk for de en gang?
Stort sett så vil jeg si jeg er en ryddig person, sånn jevnt over. Men er det noe jeg virkelig kan rote med så er det med klærne mine, inni klesskapet vel og merke. Så det er ikke sånn at Daniel snubler i de eller går og irriterer seg grønn over alt tøyet jeg slenger rundt meg, det har han sett på som sin oppgave her i huset.
Hva skal jeg fylle hverdagen min med nå liksom?
Så klarte jeg det, det som ikke skulle skje. Jeg klarte dessverre å skade meg på fotballen, såpass at det blir lenge til neste gang. Etter altfor mange timer på SSA med tidenes svoger fikk jeg beskjeden, beskjeden om at leddbåndet enten var skadet, i verste fall så hadde det røket helt av.
Fortsett å lese «Hva skal jeg fylle hverdagen min med nå liksom»
Nå ble jeg skikkelig uggen, og det er kun min egen skyld. Det er helg, og det betyr sjokolade og godteri. Og noen ganger hender det at jeg blir en smule kvalm, mulig det skyldes at jeg ikke helt vet å begrense meg når det kommer til søtsaker. Og det beste jeg vet, det er sjokolade.
Ny sveis nye, nye muligheter!
Nå er nesten hele hofsetofsa til Daniel historie, og jeg vet ikke helt om jeg liker det. Jeg håper bare på at han ikke blir fristet til å gå for en glattbarbert skalle, for en glattbarbert skalle, det er ikke særlig fint. Da ender han opp med å se ut slik som da jeg traff han! Den eneste forskjellen er at han har litt mer skjegg og en smule mer mage, men til gjengjeld så er han jo sykt mye kjekkere.
Hvor er buksa mi, hvor er trusa mi?
Har du sett trusa mi? Har du sett genseren min? Hvor er den kremen jeg hadde her i går? Har du tatt ditt har du tatt datt, nei jeg har ikke tatt noen ting!
Daniel finner stort sett ingenting, bare det som henger fast på kroppen hans. Og godt er jo det da. Hadde jo vært staselig om vi måtte ha lett byen rundt etter tissen hans fordi han ikke kunne huske sist han brukte den. Så det er jammen godt den henger dønn fast, så det er vel en av få ting han aldri kommer til å rote bort.
Jøss, det er jo morsmelkerstatning over hele badet
Da jeg kjørte hjem fra jobb på morgenen i dag møtte jeg på en politibil i Langsækrysset i Arendal, med det samme følte jeg meg litt kriminell. Merkelig at jeg får den følelsen når jeg ser politiet, jeg som stort sett ikke gjør noe annet galt enn å kjøre ubetydelig fort. Men så hadde jeg flaks igjen, det var ikke meg de var ute etter, heldigvis. Fordi jeg hadde et mål for øyet, og det var hjem for å sove.
Fortsett å lese «Jøss, det er jo morsmelkerstatning over hele badet»
Daniel simpelthen bare elsker å vaske klær.
Daniel sier alltid til meg at han ikke gjør noe av å vaske klær, akkurat som om han egentlig vet hva det innebærer. Jeg hadde heller ikke klaget over klesvasken om jeg tok den hvert skuddår. Jeg hadde heller ikke klaget om jeg trodde det kun var å putte klærne i maskina og håpe på at de endte opp ferdig brettet der de hørte hjemme. Jeg har en følelse av at det er slik Daniel tror det fungerer, men da må jeg nok skuffe han.
Fortsett å lese «Daniel simpelthen bare elsker å vaske klær»
Noen Ganger er Daniel en kuk!
Noen ganger er Daniel en stor kuk, men heldigvis er det ikke så ofte jeg tenker det. Mulig han tenker det om meg også, men tror han er litt flinkere til å legge skjul på det enn det jeg er. Eller så syns han vel jeg er en alle tiders prinsesse 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Det er i alle fall noe jeg overtaler meg selv til å tro. Jeg tro egentlig at jeg aldri er særlig irriterende, på ingen måte.
I morgen er dagen da kjærligheten skal feires.
Jeg burde jo tenke at jeg og Daniel må feire kjærligheten i morgen, vi to som passer sammen som hånd i hanske. Jeg burde jo feire prinsen min som jeg traff på utsiden av bunnpris for syv år siden, eller nærmer det seg kanskje åtte år nå? Husker det ikke så godt, jeg ble blind av kjærlighet, og var blind de første åra. Ikke så rart jeg var blind, han tok meg til paradis på første forsøk. Det var da jeg skjønte det, Daniel var mannen, eller gutten jeg hadde ventet på. Litt ung kanskje, men alderen var ingen hindring for oss.
Jeg tror ikke Daniel har kjøpt verken roser eller sjokolade til meg, selv om jeg virkelig hadde fortjent begge deler. Med tanken på det rivjernet jeg er, rydder og strever, mens Daniel løper etter meg og spør om jeg ikke vil «bånde» litt med makken eller i det minste hjelpe til med en håndjager, noe jeg selvfølgelig stort sett takker pent ja til. Så jeg hadde virkelig fortjent det ja, det er det ingen tvil om. Men det skal jo nevnes at den siste gaven jeg fikk av Daniel ikke kunne spises, heller ikke hadde den tatt seg så godt ut på bordet. Men, er det ikke tanken som teller? Og jeg vet jo stort sett hva Daniel tenker på, og det er i alle fall ikke husarbeid.
Så dagen i morgen blir som alle andre, kanskje finner vi på noe sprell til kvelden. For det hender jo vi må finne på noe spennende vi kan le litt av, kanskje daniel har noen nye slanketips til meg, eller kanskje det er på tide med litt synkronsvømming i badekaret! Vi får se hva morgendagen bringer.
Så håper jeg alle som forventer å få blomster eller sjokolade får det, så ikke dagen blir helt ødelagt. Det hadde jo vært ergerlig om det skulle ha skjedd. Men det er vel egentlig viktigere å huske på hverandre alle andre dager i året? Holder ikke å peise på med oppmerksomhet og gaver den ene dagen, så er det et år til neste gang liksom.
Så god feiring og god natt!
